venstresida.net

1. At forståelsen har endret seg er klart, men det er likevel en gjennomgående sannhet at man har en felles forståelse for eiendomsrett. Det samfunnet jeg kan komme på som hadde minst eiendomsrett er Inkaene. Der hadde ikke folk lov til å ha mer enn de trengte, hvor "hva de trengte" blei definert av herskeren(e) i Cuzco. Men selv om alle da hadde akkurat det samme, og ingen derfor trengte å stjele (det var verken noe å stjele eller noe man trengte å stjele), så hadde de nok fortsatt en følelse av hva som er mitt og ditt. Når både du og naboen din har en tannbørste, så begynner du ikke å bruke naboens tannbørste, ganske enkelt fordi du anser den som "hans". Også Buthan er et spennende eksempel; landet hadde ikke noe fengsel før TV og video kom. Hvorfor? Fordi det ikke var noe å stjele tidligere. Men med en gang det kommer noe man ønsker å eie, som en TV, så kommer også eiendomsretten opp. Og denne har vist seg å være universal. Den har selvfølgelig sine klarer begrensninger, man synes det er urettferdig at noen skal leve i luksus når andre lever i nød, men en felles forståelse for eiendomsrett har det alltid vært.

1.5 Du argumenterer ikke imot utsagnet mitt: "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen."

Ta ditt utsagn "Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som overstiger bytteverdien, vil bedrifter gå konk/produsere mindre, helt til prisen kommer opp på produksjonsverdien." Det er feil. Dersom den bedriften som produserer dyrest over tid har en produksjonsverdi som overstiger bytteverdien, vil denne bedriften gå konk/produsere mindre. Bedriftene som produserer billigere blir ikke berørt, fordi de fortsatt skaper profitt. Dette er jo også en sannhet med modifikasjoner, siden bedrifter kan legges ned selv med profitt, fordi kapitalen kan skape større profitt et annet sted.

2. Den statistikken vil jeg se. Det er mulig at antall fattige (i definisjon mindre enn en dollar om dagen å leve på eller noe lignende) har blitt flere (jeg tviler på det også), men her kommer jo befolkningseksplosjonen inn i bildet.

Sammenlign India og Kina. Kina har større økonomisk vekst, men veksten i India er også betydelig. Det som derimot er et stort skille imellom landene er at Kina ikke har befolkningsvekst mens India har. Dermed vil den økonomiske veksten i Kina ha mye større betydning for vanlige folks velstand enn den i India. Men veksten i India blir ikke mindre av den grunn, den blir bare spist opp. Så når du sier at u-landene har hatt en "en svært svak økonomisk utvikling siden 70-tallet" så tror jeg du blander økonomisk utvikling og vanlige folks levestandard. Det er selvfølgelig denne levestandarden som er viktig, og den er sterkt avhengig av økonomien, men ikke bare økonomien. Når Sub-Sahara land øker befolkningen med 50% hvert tiende år, så sier det seg sjøl at man trenger en uhyre god økonomi for å veie opp for dette.

Dessuten er den økonomiske veksten i u-landene mye større enn den i Vesten, så Vesten blir tatt igjen. Det er riktig nok en lang vei igjen, men som en venn sa det når han kom tilbake ifra Shanghai, "at man kaller Kina et u-land er uforståelig, Shanghai er jo mye mer moderne enn noen vestlig by jeg har vært i". At Vesten blir tatt igjen strider imot venstresidens tankegang om vestlig imperialisme. Man må nok også ta innover seg kinesisk imperialisme, iransk imperialisme, indisk imperialisme osv. dersom man ikke skal utdefinere seg selv. Dette er nok ikke så lett når alle krefter settes inn på en konflikt om et bitte lite område ved middelhavet. At det dør like mange på en uke i Irak som det dør på et år i Israel konflikten betyr tydeligvis ikke så mye, for det å se hvem som dreper i Irak passer ikke inn i verdensbildet.