Her er det et par punkter hvor jeg er uenig med deg Carl:
1. "Man har en felles forståelse for eiendomsrett i verden" Her er jeg uenig. Denne forståelsen har endret seg opp gjennom historien, sammen med resten av samfunnet. Jeg mener den kapitalistiske statens hovedoppgave nettopp er å beskytte privat eiendomsrett. Når den private eiendomsretten slik er det eneste som muliggjør å tjene penger på et produkt, uten å selv utføre et arbeid på det, er det et direkte resultat av det arbeidet staten legger ned. (Og det er ikke lite.) Jeg mener slik at alt staten bruker på politi, forsvar osv, og kanskje også alt samfunnet produserer av holdningsskapende propaganda (kulturindustrien, se Gramscis hegemonibegrep), må regnes inn i det arbeidet som muliggjør privat eiendomsrett - dvs. arbeidet som skaper nettopp de verdiene det her er snakk om.
1.5 "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen!" Som jeg skrev over: Marx' lover er gjennomsnittslover, så dette bidrar ikke til noe annet en en liten heving av gjennomsnittsarbeidskraften som går inn i en tønne med olje, og dermed også en økning av gjennomsnittsverdien.
Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som overstiger bytteverdien, vil bedrifter gå konk/produsere mindre, helt til prisen kommer opp på produksjonsverdien. Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som er betydelig mindre enn bytteverdien, vil flere starte produksjon/man vil ansette flere og produsere mer helt til bytteverdien kommer ned mot produksjonsverdien.
Når det er snakk om privat eiendomsrett til knapphetsressurser, vil vi ha samme type mekanismer, man da må vi trekke inn stater og militærbudsjett osv. I en mer utrygg verden med større knapphet og konkurranse om ressurser, vil naturlig nok militærbudsjettene øke.
2. 3. verden: Dersom man tar Kina ut av ligningen har det ikke vært noen total reduksjon av fattigdom i verden de siste 20-30 årene. Det er på bakgrunn av denne statistikken jeg trekker fram Kina. Det har sikkert vært framgang også i noen andre enkeltland, men det mer enn motvirkes av tilbakegangen i andre land igjen.
"Det er de landene vi utbytter mest som har best utvikling!" Det kan du nok godt ha rett i, men det endrer ikke argumentasjonen i noen særlig grad. På samme måte som vestlige arbeidere godt kan bli rikere samtidig som utbyttingen øker, kan selvsagt også 3. verden bli det. I tillegg virker den ekstreme fattigdommen i de landene vi ikke produserer i som et middel til å holde lønninger, skatt etc. i de landene vi produserer i lave.
Her er det et par punkter hvor jeg er uenig med deg Carl:
1. "Man har en felles forståelse for eiendomsrett i verden" Her er jeg uenig. Denne forståelsen har endret seg opp gjennom historien, sammen med resten av samfunnet. Jeg mener den kapitalistiske statens hovedoppgave nettopp er å beskytte privat eiendomsrett. Når den private eiendomsretten slik er det eneste som muliggjør å tjene penger på et produkt, uten å selv utføre et arbeid på det, er det et direkte resultat av det arbeidet staten legger ned. (Og det er ikke lite.) Jeg mener slik at alt staten bruker på politi, forsvar osv, og kanskje også alt samfunnet produserer av holdningsskapende propaganda (kulturindustrien, se Gramscis hegemonibegrep), må regnes inn i det arbeidet som muliggjør privat eiendomsrett - dvs. arbeidet som skaper nettopp de verdiene det her er snakk om.
1.5 "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen!" Som jeg skrev over: Marx' lover er gjennomsnittslover, så dette bidrar ikke til noe annet en en liten heving av gjennomsnittsarbeidskraften som går inn i en tønne med olje, og dermed også en økning av gjennomsnittsverdien.
Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som overstiger bytteverdien, vil bedrifter gå konk/produsere mindre, helt til prisen kommer opp på produksjonsverdien. Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som er betydelig mindre enn bytteverdien, vil flere starte produksjon/man vil ansette flere og produsere mer helt til bytteverdien kommer ned mot produksjonsverdien.
Når det er snakk om privat eiendomsrett til knapphetsressurser, vil vi ha samme type mekanismer, man da må vi trekke inn stater og militærbudsjett osv. I en mer utrygg verden med større knapphet og konkurranse om ressurser, vil naturlig nok militærbudsjettene øke.
2. 3. verden: Dersom man tar Kina ut av ligningen har det ikke vært noen total reduksjon av fattigdom i verden de siste 20-30 årene. Det er på bakgrunn av denne statistikken jeg trekker fram Kina. Det har sikkert vært framgang også i noen andre enkeltland, men det mer enn motvirkes av tilbakegangen i andre land igjen.
"Det er de landene vi utbytter mest som har best utvikling!" Det kan du nok godt ha rett i, men det endrer ikke argumentasjonen i noen særlig grad. På samme måte som vestlige arbeidere godt kan bli rikere samtidig som utbyttingen øker, kan selvsagt også 3. verden bli det. I tillegg virker den ekstreme fattigdommen i de landene vi ikke produserer i som et middel til å holde lønninger, skatt etc. i de landene vi produserer i lave.