Jeg har ikke lest Brox sin artikkel, men Kjetil har et godt poeng (dersom jeg forstår han rett): Noen naturressurser er det knapphet på fra naturens side, og disse vil bli priset deretter, og ikke bare etter hvor mye arbeid det ligger i å utvinne dem eller beskytte dem.
Ta vann for eksempel: Vi anser det som gratis i Norge, men i enkelte land med knapphet på vann kan det bli en handelsvare. Det koster ingen ting å produsere vannet – det faller bare ned fra himmelen og blir liggende der. Likevel så prises det etter etterspørsel. Så kommer beskyttelse inn: Man har en felles forståelse for eiendomsrett i verden – (relativt) alle anser at landet/kommunen eller lignende som vannet ligger i også har retten til det. At noen bryter de sosiale normene og enten ”tilraner” seg vannet eller ønsker å gjøre dette skjer jo, og da må man bruke penger på beskyttelse. Vi har likevel så sterke sosiale normer at denne prisen på beskyttelse ikke samsvarer med verdien. I et samfunn blottet for normer og moral er det mulig at ting ville jevnet seg ut, men det er ikke et slikt samfunn vi har.
Det er også noe annet som teorien hangler på, som ikke har med beskyttelse å gjøre: Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen! Ta for eksempel olje: Når prisen stiger begynner man å pumpe fra brønner hvor det er dyrere å produsere. Disse brønnene åpnes opp i takt med prisen – altså den ”sist åpna” brønnen er den dyreste (dette tar jo selvfølgelig ikke hensyn til nye funn av olje), imens de gamle produserer med samme kostnad som før. I en globalisert verdensøkonomi er det derfor tilnærmet ingen som produserer til arbeidets pris.
Over til 3.verden. Hva med India, Vietnam, Brazil, Øst-Europa Det er da ikke kun Kina som har fått økonomisk vekst pga. nyliberal politikk, det gjelder nok heller flertallet av verdens ikke-vestlige befolkning. Dessuten overser du noe viktig: Det er de landene vi utbytter mest som har best utvikling! Se hvilke varer du bruker og hvor de kommer ifra, det gir en god pekepinn. Har du brukt mange varer fra Sub-Sahara (med Sub-Sahara mener jeg ikke Sør-Afrika) i det siste? Det er noe råvare produksjon i Sub-Sahara, men dersom man ser på varestrømmen (mat, biler, hvite- og brunevarer fra resten av verden til Sub-Sahara, råvarer tilbake) så går den summa summarum fra resten av verden og til Sub-Sahara. Sub-Sahara lever i likhet med USA og UK på resten av verden – i motsetning til land som Kina, Tyskland og Japan som produserer mye mer enn de selv forbruker. Det som skiller Sub-Sahara ifra USA og UK er at USA og UK kan overleve på eksport av valuta (les: utenlandsgjeld), det er dessverre ingen som vil ha valutaen Sub-Sahara trykker opp.
Jeg har ikke lest Brox sin artikkel, men Kjetil har et godt poeng (dersom jeg forstår han rett): Noen naturressurser er det knapphet på fra naturens side, og disse vil bli priset deretter, og ikke bare etter hvor mye arbeid det ligger i å utvinne dem eller beskytte dem.
Ta vann for eksempel: Vi anser det som gratis i Norge, men i enkelte land med knapphet på vann kan det bli en handelsvare. Det koster ingen ting å produsere vannet – det faller bare ned fra himmelen og blir liggende der. Likevel så prises det etter etterspørsel. Så kommer beskyttelse inn: Man har en felles forståelse for eiendomsrett i verden – (relativt) alle anser at landet/kommunen eller lignende som vannet ligger i også har retten til det. At noen bryter de sosiale normene og enten ”tilraner” seg vannet eller ønsker å gjøre dette skjer jo, og da må man bruke penger på beskyttelse. Vi har likevel så sterke sosiale normer at denne prisen på beskyttelse ikke samsvarer med verdien. I et samfunn blottet for normer og moral er det mulig at ting ville jevnet seg ut, men det er ikke et slikt samfunn vi har.
Det er også noe annet som teorien hangler på, som ikke har med beskyttelse å gjøre: Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen! Ta for eksempel olje: Når prisen stiger begynner man å pumpe fra brønner hvor det er dyrere å produsere. Disse brønnene åpnes opp i takt med prisen – altså den ”sist åpna” brønnen er den dyreste (dette tar jo selvfølgelig ikke hensyn til nye funn av olje), imens de gamle produserer med samme kostnad som før. I en globalisert verdensøkonomi er det derfor tilnærmet ingen som produserer til arbeidets pris.
Over til 3.verden. Hva med India, Vietnam, Brazil, Øst-Europa Det er da ikke kun Kina som har fått økonomisk vekst pga. nyliberal politikk, det gjelder nok heller flertallet av verdens ikke-vestlige befolkning. Dessuten overser du noe viktig: Det er de landene vi utbytter mest som har best utvikling! Se hvilke varer du bruker og hvor de kommer ifra, det gir en god pekepinn. Har du brukt mange varer fra Sub-Sahara (med Sub-Sahara mener jeg ikke Sør-Afrika) i det siste? Det er noe råvare produksjon i Sub-Sahara, men dersom man ser på varestrømmen (mat, biler, hvite- og brunevarer fra resten av verden til Sub-Sahara, råvarer tilbake) så går den summa summarum fra resten av verden og til Sub-Sahara. Sub-Sahara lever i likhet med USA og UK på resten av verden – i motsetning til land som Kina, Tyskland og Japan som produserer mye mer enn de selv forbruker. Det som skiller Sub-Sahara ifra USA og UK er at USA og UK kan overleve på eksport av valuta (les: utenlandsgjeld), det er dessverre ingen som vil ha valutaen Sub-Sahara trykker opp.