1. Jada, alle har et begrep om eiendomsrett, men ikke om eiendomsrett som skaper profitt, eller i dette tilfelle kanskje det Marx kaller grunnrente. Det er (i det minste for meg, men også historisk) stor forskjell på "privat eiendomsrett" generelt og privat eiendomsrett til produksjonsmidler (og kanskje særlig til produksjonsmidler som ANDRE bruker), og det er bare slik eiendomsrett som er relevant i denne problemstillingen.
1.5 "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen." Det er vel heller prisen som bestemmer hvor dyr produksjon som er lønnsom, men jeg mener ikke dette blir noe argument når man ser på en statistisk sammenheng. Jeg er heller ikke helt sikker på hva du vil fram til her. Hva mener du er sammenhengen mellom arbeid og verdi?
At kapital flyttes fra lønnsomme bedrifter er jo interessant i denne sammenhengen, for det viser at det i det minste fremdeles finnes relativt gode profittmarginer, men jeg mener å ha lest at de var enda større før. (Men dette er selvsagt vanskelig statistikk å få gjort eksakt.)
2. Tja, en kilde for å vise stagnasjonen i u-land er jo Alan Freemans artikkel i samlingen "The Politics of Empire - Globalisation in Crisis" redigert av Freeman og Boris Kagarlitsky, hvor Freeman knar litt på IMFs egne tall, og tydelig får fram at forskjellene øker, og at u-landene har stagnert under nyliberalismen. Jeg har den i bokhylla hjemme. Si ifra om du vil låne den :D Et utdrag (innledningen til samlingen) ligger her: http://www.plutobooks.com/pdf/0745321836.pdf
Hva angår Irak, er det liten grunn til å kritisere venstresida (eller noen andre) for at det ikke snakkes nok om landet. Jeg kan jo bare hoppe opp og ned og rope "jeg hadde rett, jeg hadde rett" (http://www.omicronline.org/site/archives/00000027.shtml), og det gjør jeg da gjerne, og det er det nok andre som gjør. At det etterhver mister medias interesse har vel mer med generelle trekk ved den mediale verden å gjøre enn med "hvem som dreper". Gaza ble f.eks. også fort glemt etter Libanon.invasjonen. Dersom man skal kritisere noen for å neglisjere noe, burde vel "alle" kritiseres for å alltid glemme Afrika - der foregår det ting som setter også Irak i skyggen, og årsaksrekken er svært kompleks.
1. Jada, alle har et begrep om eiendomsrett, men ikke om eiendomsrett som skaper profitt, eller i dette tilfelle kanskje det Marx kaller grunnrente. Det er (i det minste for meg, men også historisk) stor forskjell på "privat eiendomsrett" generelt og privat eiendomsrett til produksjonsmidler (og kanskje særlig til produksjonsmidler som ANDRE bruker), og det er bare slik eiendomsrett som er relevant i denne problemstillingen.
1.5 "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen." Det er vel heller prisen som bestemmer hvor dyr produksjon som er lønnsom, men jeg mener ikke dette blir noe argument når man ser på en statistisk sammenheng. Jeg er heller ikke helt sikker på hva du vil fram til her. Hva mener du er sammenhengen mellom arbeid og verdi?
At kapital flyttes fra lønnsomme bedrifter er jo interessant i denne sammenhengen, for det viser at det i det minste fremdeles finnes relativt gode profittmarginer, men jeg mener å ha lest at de var enda større før. (Men dette er selvsagt vanskelig statistikk å få gjort eksakt.)
2. Tja, en kilde for å vise stagnasjonen i u-land er jo Alan Freemans artikkel i samlingen "The Politics of Empire - Globalisation in Crisis" redigert av Freeman og Boris Kagarlitsky, hvor Freeman knar litt på IMFs egne tall, og tydelig får fram at forskjellene øker, og at u-landene har stagnert under nyliberalismen. Jeg har den i bokhylla hjemme. Si ifra om du vil låne den :D Et utdrag (innledningen til samlingen) ligger her: http://www.plutobooks.com/pdf/0745321836.pdf
Hva angår Irak, er det liten grunn til å kritisere venstresida (eller noen andre) for at det ikke snakkes nok om landet. Jeg kan jo bare hoppe opp og ned og rope "jeg hadde rett, jeg hadde rett" (http://www.omicronline.org/site/archives/00000027.shtml), og det gjør jeg da gjerne, og det er det nok andre som gjør. At det etterhver mister medias interesse har vel mer med generelle trekk ved den mediale verden å gjøre enn med "hvem som dreper". Gaza ble f.eks. også fort glemt etter Libanon.invasjonen. Dersom man skal kritisere noen for å neglisjere noe, burde vel "alle" kritiseres for å alltid glemme Afrika - der foregår det ting som setter også Irak i skyggen, og årsaksrekken er svært kompleks.