Av Paul Bjerke (Publisert i Klassekampen 18/1-07)
- VG felte Thorbjørn Jagland. Nå står LO-leder Gerd-Liv Valla for tur.
I en mer eller mindre alvorlig ment artikkel i Dagbladet har forfatteren Vetle Lid Larssen antydet at Jens Stoltenberg og reklameguru Kjetil Try, Ingunn Yssens eks-mann, står bak LO-bråket for å bli kvitt den sittende LO-lederen.
Det kan naturligvis være, men det er langt mer sannsynlig at det såkalte bråket handler om avisa VGs ønske om kvitte seg med en markant LO-leder som på en rekke områder har frontet medlemmenes interesser på en svært synlig måte. Og hvis det er noe den “lille manns” avis hater, så er det at de ”små menn” går sammen og organiserer seg i fagforeninger. Den ”lille mann” er VGs helt så lenge han står aleine og er avhengig avisas hjelpende hånd for å få innfridd sine krav eller oppnådd sine rettigheter. I det øyeblikket den lille mann organiserer seg og krever en kollektiv makt som står i forhold til de ”små menns” antall og betydning, møter han VGs ignorans og vrede: Som når avisa demonstrativt unnlater å omtale generalstreiker og landsmøter. Som når avisa forfølger Jan Davidsen og Fagforbundet. Som når avisa gjennom en mangeårig kampanje til slutt maktet å tvinge vekk Thorbjørn Jagland fordi han ble oppfattet som LOs mann (og dessuten gammeldags).
VG har heller aldri likt Valla. Hun representerer ikke bare fagforeningene i seg selv, noe som er ille nok. Hun er også en av de viktigste enkeltpersonene bak det rødgrønne regjeringsalternativet som unngåelig driver Arbeiderpartiet til venstre, vekk fra VGs genuine politiske ønske, en samlingsregjering av Ap og Høyre, med Jens Stoltenberg som statsminisiter og Per-Kristian Foss som sjef for Finansdepartementet, en regjering som konsekvent kan arbeide for EU, Nato, ”modernisering” og moderasjon.
I kulissene i LO er kampen om ledervervet i gang. Neste kongress er i 2009, og spørsmålet er om Valla kan og skal gjenvelges. Selv om hun formelt er for gammel, åpner nemlig både Valla selv og hennes tilhengere for en passende vedtektsendring. Valla ved makta i LO betyr fortsatt rødgrønne allianser og mer ørkenvandring for VGs helter på Aps ytterste høyrefløy. Derfor må hun fjernes.
VGs metode for å nå dette målet er nyhetsjournalistikken, dvs å forkle den politiske kampanjen som ”uavhengig og objektiv nyhetsjournalistikk styrt av rent profesjonelle kriterier”. Men det fins naturligvis ingen objektiv eller profesjonell begrunnelse for å gjøre en personalkonflikt eller venninnekrangel (eller hva det nå er) til en nasjonal krise. Det er et politisk valg som omgjør en personlig krangel til et politisk spørsmål.
Men fordi VG leder den norske medieflokken, løper resten av pressa etter. Og stort sett kjøper de alle VGs ”framing” eller tolkningsramme. ”Bråket” handler om Vallas lederstil. Punktum. En rekke tillitsvalgte i fagbevegelsen og SVere lar seg dessverre trekke inn i råkjøret og ber Valla beklage sin ”klønete behandling av en personalsak”. Som om voldsomme personangrep på VGs førsteside fra en profilert Ap-politiker, som Yssen faktisk er, er en ”personalsak”.
Nå kan vi lene oss tilbake og vente på at alle Vallas gamle politiske og personlige uvenner gis bredest mulig dekning i VG, mens resten av media som best de kan prøver å henge med på storebrors premisser. Og glemmer at dette handler om hvordan Norges største avis nok en gang bruker sine uomtvistelige journalistiske talenter for å oppnå sine politiske mål.
