I dag har jeg holdt hilsningstale til Fagforbundets Fylkesmøte i Sør-Trøndelag. Du kan selvsagt lese en transkripsjon under, som også inkluderer et par ting jeg ikke rakk innom på mine 5 minutter:
Kamerater - gratulerer med årsmøtet som har vært flott - takk for invitasjonen - og ikke minst - takk for at dere finnes og er aktive her i fylket.
Det er alltid hyggelig som Rødt-representant å møte fagbevegelsen - og (hvis det ikke er for mange representanter for andre forbund her, tør jeg kanskje si) det er litt ekstra hyggelig å møte Fagforbundet. (Og som Rørosing, litt ekstra hyggelig at det skjer på Røros.) De eneste som har utrivelige minner fra Røros, er vel kanskje Venstre - men med den arbeidslivspolitikken de har lagt for dagen de siste par tiårene unner jeg ikke de så veldig mye.
En viktig årsak til at det er så hyggelig å snakke til dere er jo at vi er jo enige i nesten alt. Det er mulig dere vet om noe jeg ikke vet om, men jeg kan faktisk ikke komme på en eneste sak hvor vi har ulike holdninger (hvis noen i salen har det, så tar jeg gjerne en diskusjon på det, så får vi se om vi kan få noen til å forandre mening).
Men det gjør jo også at det blir fryktelig mye jeg kunne ha snakka om her i dag. For det er ekstremt mye viktig arbeid dere gjør. Det er jo noen ting som peker seg ut. Privatisering gjør jo at norsk arbeidsliv blir stadig mer lik norsk fotball. Vi har en eliteserie hvor - jaja, elite er kanskje å ta i, men du har i det minste nogenlunde ryddige lønns og arbeidsforhold - hvor det offentlig har kontroll over drifta, og så har du sjølsagt Addeco-ligaen... Så kan man si at det kan finnes mye snusk i offentlig drevne institusjoner også, men det er for meg åpenbart at dersom hovedhensikten med aktiviteten din er å skape velferd, blir resultatet mye bedre enn dersom hovedhensikten din er å tjene penger.
Alle er jo i harnisk over de grove lovbruddene som nå er blitt avslørt, men jeg må jo si at det framstår ikke spesielt overbevisende dersom du på den ene sida skal forsøke å slå politisk mynt på dette, og på den andre sida skal presse igjennom EUs vikarbyrådirektiv. Her har vi åpenbart en jobb å gjøre internt i LO også, og sørge for at våre høyeste tillitsvalgte har lojaliteten nedover til medlemmene våre. Dere i Fagforbundet bruker å være en god støttespiller i slike kamper!
Og siden det var 8. mars i går må jeg jo nevne et viktige kvinnekrav som retten til en full stilling. Vi vet at mange kvinner i offentlig sektor jobber i små prosentstillinger. Så er det en del som sier at “jo, men de fleste som jobber deltid gjør det frivillig” - Men - det som høyresida ofte glemmer er at folk ikke foretar sine valg i et vakuum - de foretar tvert imot sine valg i rammene av et samfunn hvor en del forutsetninger allerede er lagt for de valgene. Dersom det f.eks. er vanskelig eller dyrt med barnehageplass, eller arbeidslovgivningen er dårlig tilpasset småbarnsforeldres behov, vil selvsagt mange flere “frivillig” velge å jobbe deltid pga. tidsklemma. Med pensjonsreformen får dette enda større konsekvenser enn før. Og vi vet altså hvem som jobber deltid. Det er kvinnene.
Vi har ennå ikke likelønn i Norge. Dette kjenner dere godt. Kvinner tjener ca 85% kanskje litt mer av hva menn gjør, men dette er ikke noe naturgitt. Jeg har hørt på forskere som beskriver lønnsutviklingen - for kvinner og menn har faktisk lik lønn i Norge - helt til barna begynner å komme. Da drar mennene fra, og det viser svært tydelig at for å få likhet i lønn, må vi også få mer likhet i å ta seg av barna. Men tidsklemma er der jo like fullt, så hvordan kan vi løse den? Jo - sekstimersdag! Når den teknologiske utviklinga gjør at vi kan produsere mer og mer med mindre arbeidskraft, trenger både mennesker og miljø etter hvert at vi tar ut mer av denne produktivitetsveksten i mer fritid. Så vi har et stort problemkompleks som henger sammen - likelønn - heltid/deltid - 6timersdag - pensjon osv., som krever at vi jobber sammen - både faglig og politisk.
Siden jeg sitter på Fylkestinget kan jeg ikke la være å nevne anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag. Både jeg og dere jobbet hardt for å få til et offentlig eid og drevet kollektivselskap, men det glapp på oppløpssida. Men jeg har ikke tenkt å gi meg, og det håper jeg dere ikke gjør heller. Som jeg ser det må vi nå jobbe mot å få AtB til å ta over arbeidsgiveransvaret og eierskapet til bussene slik at de ansatte får forhandlingsrett med de som faktisk legger rammene rundt arbeidshverdagen deres. Så skal jeg ikke blande meg inn i interne forbundskamper i LO (eller kanskje jeg nå gjør det uansett), men hele poenget med fagforeninger er jo å stå sammen, og jeg håper dere klarer å unngå at fylkeskommunens oppsplitting av kollektivtrafikken også fører til en oppsplitting av fagforeninga, og at dere fortsatt kan stå sammen.
Det er jo mye annet jeg kunne snakke om, men det er særlig ett tema som jeg både som politiker, men kanskje like mye som NTL-tillitsvalgt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, er veldig takknemlig for at dere jobber med - og det er New Public Management. Dere er vel de jeg vet som har jobbet mest systematisk med temaet, og ikke minst med å etablere alternativ. Det er en jobb alle som jobber i offentlig sektor er takknemlig for. Dere slår opp råka, så får vi som kommer bak både være med å slå opp mer, og sørge for at isen ikke fryser til igjen i kjølvannet.
Siden vi er på Røros - en bergstad med en lang og stolt arbeiderhistorie - og siden jeg er litt lokalpatriotisk på Røros vegne, tenkte jeg å vise fram at Røros har fått et eget øl. - Spell-Ola Seiersøl. (Kortreist øl er jo også et miljøtiltak.) Nå har både dere og partiet mitt en streng alkoholpolitikk, så jeg skal ikke reklamere for selve ølet, men som en avslutning tenkte jeg å lese opp det som står på siden av etikketten:
”Røros oktober 1670. Folket sulter. Arbeiderne ved Røros Kobberverk har ikke fått lønn på mange år. Spell-Ola, arbeidernes talsmann, må gå til kongen i København igjen, som han gjorde i sommer. Kanskje nytter klagen denne gangen? Men direktøren får nyss i planene. Spell-Ola legges i jern i Mørkstuggu. I sinne omringer arbeiderne direktørens bolig. Arbeiderklasse mot overklasse. Øks mot korde. Etter en kort, men hard kamp seirer arbeiderne, som bryter i stykker Mørkstuggu. Spell-Ola befris fra lenkene. Arbeiderne får endelig lønna si”.
Måtte deres kamper få samme seierfulle utgang som lønnskampen til arbeiderne på Røros i 1670. I dag trenger vi jo ikke dra til København, og med litt flaks trenger vi kanskje ikke dra til Brüssel heller. Lykke til med resten av årsmøtet.
Kort videointervju av undertegnede. Se flere videoer fra Fagforbundet her: http://www.youtube.com/user/fagfst
