Hva som er best for arbeideren til godseieren kommer selvsagt an på hva som er alternativet. Hvis alternativet er at godseieren mister jorda si, og at den blir stykket opp og delt ut til arbeiderene, vil selvsagt dette være det beste, men det er ikke noe vi her i vesten kan sitte og bestemme. I den evige diskusjonene om hva VI skal gjøre tror jeg vi kommer tilbake til at endringer av styresettet i andre land nødvendigvis må komme innenfra dersom det skal bli varige stabile endringer, og at det viktigste vi gjør er å støtte opp om de grupperingene i disse landene som vil ha endringer. Det andre vi bør gjøre er selvsagt å slutte å støtte makthavere som søker å oprettholde urettferdige samfunnsforhold innad i land, direkte eller indirekte det være seg våpensalg eller å kjøpe appelsiner av Sharon. Hva som vil fungere vil selvsagt være svært individuelt, og vanskelig å gi noe fasitsvar på.
Hva man har komparative fortrinn i er et interessant tema, og det kan nok godt tenkes du har rett, det viktige her er likevel at dersom disse fortrinnene er basert på billig arbeidskraft med få rettigheter, er det jo et problem uansett hva landene velger å produsere. Jeg tror også at dette vil bli (er?) mindre viktig. Utviklingen av mer effektive produksjonsmidler gjør at tilbudet av arbeidskraft vil bli stort i forhold til det reelle behovet etterhvert, og at vi vil bli presset inn i et miljømessig uholdbart forbruksmønster, ref det jeg har skrevet om overproduksjonskriser i et innlegg på forumet her.
Problemet er altså ikke produksjon av goder. Med den teknologien vi har i dag, kan vi sørge for at alle mennesker i verden får oppfylt sine primærbehov og vel så det, uten at det vil kreve veldig arbeidskraft. Problemet et organiseringen av produksjonen som presser ut profitt i stedet for det befolkningen har behov for. Derfor produseres det i dag enormt med luksusvarer til vesten, og svært lite basisprodukter til u-landsbefolkningen som selvsagt har et mye større behov.
Der er vi også inne på det jeg kommenterer i artikkelen over: En liberalisering av landbruket vil føre til at dette produksjonsmønsteret også vil bli stadig mer fremtredende på noe så basalt som matvarer, med potensielt katastrofale følger.
Et par kjappe kommentarer:
Hva som er best for arbeideren til godseieren kommer selvsagt an på hva som er alternativet. Hvis alternativet er at godseieren mister jorda si, og at den blir stykket opp og delt ut til arbeiderene, vil selvsagt dette være det beste, men det er ikke noe vi her i vesten kan sitte og bestemme. I den evige diskusjonene om hva VI skal gjøre tror jeg vi kommer tilbake til at endringer av styresettet i andre land nødvendigvis må komme innenfra dersom det skal bli varige stabile endringer, og at det viktigste vi gjør er å støtte opp om de grupperingene i disse landene som vil ha endringer. Det andre vi bør gjøre er selvsagt å slutte å støtte makthavere som søker å oprettholde urettferdige samfunnsforhold innad i land, direkte eller indirekte det være seg våpensalg eller å kjøpe appelsiner av Sharon. Hva som vil fungere vil selvsagt være svært individuelt, og vanskelig å gi noe fasitsvar på.
Hva man har komparative fortrinn i er et interessant tema, og det kan nok godt tenkes du har rett, det viktige her er likevel at dersom disse fortrinnene er basert på billig arbeidskraft med få rettigheter, er det jo et problem uansett hva landene velger å produsere. Jeg tror også at dette vil bli (er?) mindre viktig. Utviklingen av mer effektive produksjonsmidler gjør at tilbudet av arbeidskraft vil bli stort i forhold til det reelle behovet etterhvert, og at vi vil bli presset inn i et miljømessig uholdbart forbruksmønster, ref det jeg har skrevet om overproduksjonskriser i et innlegg på forumet her.
Problemet er altså ikke produksjon av goder. Med den teknologien vi har i dag, kan vi sørge for at alle mennesker i verden får oppfylt sine primærbehov og vel så det, uten at det vil kreve veldig arbeidskraft. Problemet et organiseringen av produksjonen som presser ut profitt i stedet for det befolkningen har behov for. Derfor produseres det i dag enormt med luksusvarer til vesten, og svært lite basisprodukter til u-landsbefolkningen som selvsagt har et mye større behov.
Der er vi også inne på det jeg kommenterer i artikkelen over: En liberalisering av landbruket vil føre til at dette produksjonsmønsteret også vil bli stadig mer fremtredende på noe så basalt som matvarer, med potensielt katastrofale følger.