Fredag 18/2 feiret LO i Trondheim (0g fagopposisjonen av 1911) 100 år. Det ble behørig feiret gjennom en mottagelse i Erkebispegården i Trondheim. Jeg var invitert og fikk også anledning til å hilse LOiT fra Rødt. Siden det var svært mange taletrengte til stede på jubileet tok jeg litt samfunnsansvar og kuttet talen min i to, og la inn et par vitser, men dersom du leser denne posten får du vel stort sett med deg alt jeg hadde vurdert å si.
LO i Trondheim har i fra starten og fram til i dag vært et samlingspunkt og en mobiliserende kraft for arbeidsfolks rettigheter og radikal politikk i Trondheim ja visst – men ikke minst i Norge!
Enkelte 100-åringer er kanskje litt tilbakeskuende og sedate, og et jubileum er jo en god anledning til å se seg tilbake ikke for å hvile på sine laurbær, men for å få perspektiv, erfaringer og kunnskap, som kan styrke oss i kampen I DAG i 2011. Og det er heldigvis det LO i Trondheim gjør.
Vi har jo nettopp lagt bak oss en strålende Trondheimskonferanse blant annet med et fantastisk foredrag av Harald Berntsen som nettopp knytter historien til dagskampen. Det samme gjorde Berntsen i en flott innledning på 100-årsjubileet. Mange av utfordringene vi møter i dag, ligner på utfordringer folk slet med for 100 år siden. Utrygge og uryddige arbeidsforhold er ingen ny oppfinnelse, men med EUs vikarbyrådirektiv og frislipp av bemanningsselskaper må vi ta kamper som vi trodde vi hadde kjempet ferdig på nytt.
Som representant for et – fortsatt – alt for lite parti er det godt å ha viktige deler av fagbevegelsen med seg i slike kamper, og jeg ser fram til å slåss sammen med LO i Trondheim i mange viktige kamper i årene framover – både lokalt og nasjonalt.
LO i Trondheim er et kraftsenter i norsk fagbevegelse – ja i norsk politikk, og med Trondheimsmodellen har LO i Trondheim også blitt et internasjonalt kraftsenter. Få har markert seg så tydelig og bredt i de viktigste politiske sakene i Norge de siste årene som LO i Trondheim, med pensjonsreformen som kanskje den største. Et av de sterkeste politiske minnene jag har er da tusenvis av arbeidsfolk fra hele Trondheim som fylte Torget 9. mai 2007 for å høre på Reiulf Steen slakte reformen. Det var et mektig syn! Selv om stortingsflertallet har presset gjennom en usolidarisk pensjonsreform har ikke arbeidet vært forgjeves.
Hadde vi fått reddet offentlig pensjon hvis ikke det hadde vært for det mobiliseringsarbeidet og opplysningsarbeidet rundt pensjonsreformen som LO i Trondheim har stått så sentralt i? Hadde vi vunnet kampen om uførepensjon på LO-kongressen hvis ikke det hadde vært for LO i Trondheim? Jeg tviler! LO i Trondheim har sannsynligvis reddet mange pensjonister fra en mager tilværelse med denne kampen, og vi har heller ikke gitt opp å få snudd hele denne usosiale reformen.
For egen del håper jeg å kunne komme på 200-årsjubileet også Men skal jeg kunne det, er jeg avhengig av å kunne gå av med pensjon mens jeg fremdeles har litt restarbeidsevne slik at jeg har krefter til å overleve i 100 år til. Om 100 år håper jeg for øvrig at vi slipper å slåss de samme kampene om lønns og arbeidsforhold en tredje gang, og at vi heller kan samarbeide om å bygge det sosialistiske folkestyret som både arbeidsfolk og planeten så sårt trenger. Gratulerer med dagen LO i Trondheim!
Bilder fra jubileet:
http://www.facebook.com/profile.php?id=1845503862#!/album.php?id=1845503862&aid=51933
http://www.facebook.com/profile.php?id=1845503862#!/album.php?id=1845503862&aid=51946
http://www.facebook.com/profile.php?id=1845503862#!/album.php?id=1845503862&aid=51947
Presse: http://www.frifagbevegelse.no/norge/article5499205.ece
http://www.adressa.no/meninger/article1591263.ece
