UPOPULÆR: Heller ikke i Trondheim oppnår denne Mubarak særlig støtte.
I Trondheim ble det i går arrangert en "Avskjedsfest for Mubarak", til støtte for det egyptiske folket som nå gjør oppgjør mot diktaturet. (Les mer i Adresseavisen.) Jeg var selvsagt også til stede (alltid på demo) og holdt på forespørsel også en spontan appell.
Det er i det store og hele svært gledelig det som skjer i Egypt nå - det som skjer i hele Midtøsten. Det er ikke lenger et spørsmål om Mubarak forlater landet, men når han gjør det. Og Egypt er et stort land - et nøkkelland i regionen, og revolusjonen er allerede i ferd med å spre seg fra Tunisia og Egypt til andre land i regionen.
Det som kanskje er litt pinlig er å se hvor avmålt og forsiktig støtten til demokratiet er fra vestlige ledere. Mens millioner var i gatene og krevde diktatorens avgang, gikk USA ut og sa at det nå var på tide at Mubarak gjennomførte noen reformer. Etter hvert som protestene tiltok, har Obama nå sagt seg fornøyd med Mubaraks plan om å sitte ved makten fram til valget i september, men ikke ta gjenvalg. Alt dette mens millioner av Egyptere forlanger hans umiddelbare avgang.
Israel på sin side gikk som kjent ut med støtte til diktaturet. Enhver er vel seg selv nærmest, og Israel har nok vært svært fornøyd opp gjennom historien med den stilltiende (og til dels aktive) støtten de har fått av arabiske diktaturer i sine overgep mot palestinerne.
Vestens historie i regionen er heller ikke pen. I mange gamle kolonier og andre 3.-verdenland støttet vestlige makter opp under statskupp og diktaturer fra avkoloniseringen begynte etter 2. verdenskrig og helt fram til i dag. Fra kuppet mot Mossadegh i Iran i '53 og Lumumba i Kongo i '61 fram til dagens støtte til diktaturene i Egypt, Saudi-Arabia osv.
Men nå tar altså folket saken i egen hender og er i ferd med å gjennomføre en revolusjon over hele Midt-Østen. Jeg registrerer at enkelte kommentatorer som ellers er kjappe til å slenge ut floskler og fyndord om frihet og demokrati har en avmålt støtte med bakgrunn i en frykt av hvem som skal komme seg til makten. Det er vel det som er hele demokratiets prøvestein - støtter du det også når noen du ikke er enige med vinner valget? Hvis ikke, kan du ikke kalle deg demokrat.
