venstresida.net

Det er mulig at juni avsettingen av president Zelaya har elementer av et “statskupp light”
Men det er samtidig godt mulig å argumentere for at denne handling er hjemlet i den honduranske konstitusjon. Zelaya krenket fundamentale prinsipper i grunnloven.
Uansett har Honduras kommet ut av den politiske krise med rett rygg.
Det samme kan man derimot ikke si om en rekke andre latinamerikanske land, OAS (spesielt organisasjonens generalsekretær) og andre land som eksempelvis Spania. Singulariseringen og utelukkelsen av Honduras sammen med den ensrettede betingelsesløse støtten til den avsatte president førte ikke frem.
Også USA valgte til manges forundring en isolasjons linje vis a vis Honduras. Amerikanske media har kritisert denne linje, men ikke meget har sluppet ut til pressen om grunnen. Men grunnen ligger antakelig i den overordnede amerikanske målsetting om demokrati og frie valg. Sporene fra 2002 hvor USA kom i en kjedelig situasjon etter landets tvetydige oppførsel under det mislykkede kupp mot Chavez har også virket inn. Man bør også ha i erindring at i 1994 bidro USA til å gjeninnsette den avsatte haitiske president Aristide, som jo heller ikke var en utpreget demokrat.
Men etter valget i helgen har USA nå skiftet retning og har anerkjent valgresultatet.
Særlig i Europa men også i USA eksisterer mange vrangforestillinger om Honduras. Landet har aldri hatt den typiske reaksjonære elite som har preget land som Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Det politiske system har vært mer inkluderende, og de sosiale motsetninger mindre.
Derfor har heller ikke Honduras hatt den samme blodige borgerkrig som lenge herjet land som Nicaragua, El Salvador og Guatemala.
Enten har honduranerene vært politisk smartere enn mange av sine naboer, eller så er den politiske stil i Honduras mer laid back.