Hvorfor la gamle papirer ligge og støve, når de kan scannes og gjøres tilgjengelig for de to personene i verden som kunne hatt interesse av å lese det? Vel - slik tenkte jeg i alle fall, og dermed scannet jeg det eldgamle håndskrevne særemnet mitt fra videregående, og har nå lagt det ut til allmenn beskuelse, og kanskje bespottelse - hvem vet. Litt beklemmende er det jo alltid å lese ting du skrev da du var ung og naiv, men pyttsann. Man får bite det i seg. Det var i det minste ikke en politisk tekst.
Forsidetegningen jeg laget, synes jeg forøvrig fortsatt er ganske fin. Tre av seriefigurene er fiktive/mine egne konstruksjoner - klarer du å plukke dem ut fra mengden?
