Jeg har nå lest de to artiklene du har linket. Jeg har ikke noe problemer med dem. Jeg synes du leser dem med litt slagside. Lorentzen fremstår mer reflektert, ja, men ikke mer nyansert. Som jeg skrev tidligere han har flere argumenter, men standpunktene hans er ikke overdrevet. Argumentene er av en slik art at de kunne vært fremført sent på kvelden i en nachspiel debatt om biologi og kjønn. Lorentzen fremfører argumentene som en god debattant, men ikke som en dyktig forsker. Både Mytola og Tunstad er kritisk til Lorentzen og hans påstander.

Du skriver igjen at Lorentzen ikke er representativ for samfunnsforskning, men som vi har vært inne på før, det er ikke poenget. Det er all grunn til å tro at Lorentzen er representativ for kjønnsforskning. Han har tross alt skrevet læreboken. Ingenting vi har hørt i debatten etter programmet tyder på et mer nyansert syn fra våre kjønnsforskere.

Jeg tror det var Eia som nevnte at det var 700 forskere som hadde søkt om midler til kjønnsforskning. Jeg er litt usikker på om det betyr at vi har 700 kjønnsforskere i dette landet. Kanskje er det bare en brøkdel, men det er vel ikke usannsynlig at alle 700 har fått en del av sine vekttall ved å lese bøker som den Lorentzen har skrevet. Det er meningsløst å anta at Lorentzen ikke er representativ for akademikere som tar eksamen ved å lese bøkene hans, mottar råd fra ham som leder, eller mottar veiledning fra ham i studiet.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering