Det var da voldsomt til masing.
1. Distribusjon av produkter og allokering av ressurser kan skje - og har historisk skjedd - på en myriade av måter. I kapitalismen skjer det etter et marked hvor interessene til den som har mest penger blir tilgodesett. Dette er generelt en dårlig måte å allokere ressurser på, enten om man ser på det etter kriterier som "behov" eller "ytt arbeid".
Sentral planlegging er selvsagt en vanskelig oppgave, selv om alle kapitalistiske bedrifter jo bedriver nettopp dette i stor stil i sin interne økonomi, så det er ikke så umulig som enkelte vil ha det til heller. Ny teknologi gjør jo også sånt enklere.
Jeg vil likevel ikke ha storstilt sentral planlegging. Jeg er for et sterkt lokaldemokrati som kan foreta prioriteringer lokalt. Allokering av ressurser kan foregå på samme måte som kontroll av produksjonen - ved demokratiske prosesser på ulike nivå. Det er heller ingenting prinsipielt i veien for å benytte seg av markedsmekanismer som en del av dette systemet - det kommer an på hva slags varer det er snakk om - men det finnes også argumenter mot dette.
Jeg tror likevel at i framtida vil stadig mer av produksjonen være i digitale formater slik at det ikke vil innebære noen merkostnad å gjøre alt tilgjengelig for alle, gratis.
Produksjon av nødvendige basisvarer som er fysiske varer; mat hus, klær etc. vil kreve stadig mindre fysisk arbeid og det vil dermed også bli enklere å gjøre det gratis tilgjengelig for alle, såframt det ikke er varer som skaper et overforbruk. (Alle kan naturligvis ikke ha 250 m2 leiligheter i sentrum - her må man ha noen kriterier f.eks. antall i husholdningen etc, men de må bestemmes demokratisk av folk som bor der sjøl). For andre varer som kollektivtrafikk etc. er det jo rasjonelt både samfunnsøkonomisk og miljømessig å gjøre det gratis allerede i dag. Andre tjenester igjen, slik som helse og utdanning, er jo i Norge i dag allerede rimelig "kommunistiske" (med unntak av noen egenandeler etc. som vi må få vekk, NPM-systemer vi må fjerne og en kronisk underfinasiering av kommunene).
For enkelte "luksusvarer" kan det fremdeles i lang tid være snakk om betaling, men da må man selvsagt ha en mye jevnere fordeling av penger.
Det var visst det jeg rakk i kveld. Nå er det andre oppgaver som står for tur.
Det var da voldsomt til masing.
1. Distribusjon av produkter og allokering av ressurser kan skje - og har historisk skjedd - på en myriade av måter. I kapitalismen skjer det etter et marked hvor interessene til den som har mest penger blir tilgodesett. Dette er generelt en dårlig måte å allokere ressurser på, enten om man ser på det etter kriterier som "behov" eller "ytt arbeid".
Sentral planlegging er selvsagt en vanskelig oppgave, selv om alle kapitalistiske bedrifter jo bedriver nettopp dette i stor stil i sin interne økonomi, så det er ikke så umulig som enkelte vil ha det til heller. Ny teknologi gjør jo også sånt enklere.
Jeg vil likevel ikke ha storstilt sentral planlegging. Jeg er for et sterkt lokaldemokrati som kan foreta prioriteringer lokalt. Allokering av ressurser kan foregå på samme måte som kontroll av produksjonen - ved demokratiske prosesser på ulike nivå. Det er heller ingenting prinsipielt i veien for å benytte seg av markedsmekanismer som en del av dette systemet - det kommer an på hva slags varer det er snakk om - men det finnes også argumenter mot dette.
Jeg tror likevel at i framtida vil stadig mer av produksjonen være i digitale formater slik at det ikke vil innebære noen merkostnad å gjøre alt tilgjengelig for alle, gratis.
Produksjon av nødvendige basisvarer som er fysiske varer; mat hus, klær etc. vil kreve stadig mindre fysisk arbeid og det vil dermed også bli enklere å gjøre det gratis tilgjengelig for alle, såframt det ikke er varer som skaper et overforbruk. (Alle kan naturligvis ikke ha 250 m2 leiligheter i sentrum - her må man ha noen kriterier f.eks. antall i husholdningen etc, men de må bestemmes demokratisk av folk som bor der sjøl). For andre varer som kollektivtrafikk etc. er det jo rasjonelt både samfunnsøkonomisk og miljømessig å gjøre det gratis allerede i dag. Andre tjenester igjen, slik som helse og utdanning, er jo i Norge i dag allerede rimelig "kommunistiske" (med unntak av noen egenandeler etc. som vi må få vekk, NPM-systemer vi må fjerne og en kronisk underfinasiering av kommunene).
For enkelte "luksusvarer" kan det fremdeles i lang tid være snakk om betaling, men da må man selvsagt ha en mye jevnere fordeling av penger.
Det var visst det jeg rakk i kveld. Nå er det andre oppgaver som står for tur.