Innlegg i Klassekampen 29.4.2021
Debatten rundt rusreformen har rast de siste månedene, men klasseaspektet rundt den har vært litt for lite synlig synes både jeg og partiets førstekandidat. Derfor sendte vi inn dette innlegget til Klassekampen. Ingen av oss er nok i utgangspunktet rusliberale og jeg var veldig i tvil i utgangspunktet, men når jeg så hvor dårlig dette lovverket fungerer forsvant tvilen.

Ruspolitikken er klassejus

Spørsmålet om avkriminalisering av små mengder narkotika er
et spørsmål om reproduksjon av sosiale forskjeller – et spørsmål om å avskaffe et av de klareste eksemplene på klassejus i vårt samfunn.

Litt enkel statistikk fra hovedstaden viser hvorfor Rusreformen er ikke bare en viktig sosialpolitisk reform, men også et klassepolitisk viktig grep for oss som er plassert på venstresida.

Det er nemlig store sosiogeografiske skiller i narkotikabruken i Oslo. Gjennom kloakkstudier er det over tid f.eks. dokumentert dobbelt så mye kokain i Oslo vest som i øst. Ungdataundersøkelsen gir samme bilde for lettere rusmidler. På Frogner og Ullern er det dobbelt så mange ungdommer som har brukt hasj som på Stovner og Alna.

Når det gjelder straff forholder det seg derimot omvendt. Antallet østkantungdommer som får registrerte narkotikaforhold hos politiet er tre ganger så stort som hos vestkantungdommen.

I rarely, but sometimes publish things related to my work on this blog. Let this be one of those occasions.

Last year I did a small research project a bit on the side on the motivation of engineering students and how that can be used to promote Bildung oriented education. The results were presented at a couple of conferences. One presentation was at NTNUs Webinar festival, where the presentation has been put up on Youtube, embedded below:

Innlegg hos Adresseavisen. Klikk på faksimile for å komme dit, eller les teksten under.

EU kan ikke redde planeten

Faksimile fra Klassekampen 12.01.2021.

Det virker som mange synes at utestengingen av Trump fra en rekke sosiale medier er et godt utgangspunkt for å starte en kritisk diskusjon om makten til sosiale medie-giganter. Jeg er uenig. Jeg kan knappest tenke meg et dårligere utgangspunkt for en slik diskusjon. Jeg skriver litt om det i dagens Klassekampen.

Artikkel opprinnelig publisert i Tidsskriftet Gnist nr. 3 2020

Tidene forandrer seg og nye radikale generasjoner vokser opp. Samtidig vokser ytre høyre. Hvordan møter vi denne utfordringen og bygger varige flertallsallianser for et mer solidarisk samfunn?

Et nytt fellesskap

Som de forrige par årene har jeg også i år blirr invitert av Norsk Rikskringkasting for å anmelde årets julehefter, NRK Radios Program 2, på programmet Studio 2. Hør det via kringkastingens internettside, eller fra en egenopplastet youtubevariant under:

Hos NRK, fra 43 minutter: https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/202012/MKRD04024720

Det er dessverre bare kommet ut ett julehefte i sjangeren venstreradikal propaganda i år, men det er tross alt ett mer enn i fjor, så vi skal vel ikke klage. Vi legger selvsagt de samme kriteriene til grunn i anmeldelsen av dette heftet som av de andre, så først en repetisjon på kriteriene:

I går - 3.12.2020 - ble den viktige boka Kampen om campus Nesna lansert gjennom flere ulike arrangementer. Som mange kanskje skjønner omhandler den hvordan den hundre år gamle Høgskolen på Nesna først ble presset inn i en fusjon med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag av den blåblå regjeringen. Deretter - på tvers av løfter i fusjonsavtalen hvor det stod erklært at alle campi skulle satses på og videreutvikles - ble hele campusen vedtatt nedlagt av rektor og styret i Nord Universitet. Dermed mistet en region som allerede sliter med mangel på kvalifisert arbeidskraft sin sentrale høyere utdanningsinstitusjon.

Men kampen var ikke over. Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland har ført en utrettelig og imponerende kamp for å få omgjort nedleggingen, og de er nære ved å lykkes. Samtlige opposisjonspartier, som ligger an til å få et solid flertall etter valget neste år, har erklært at de vil gjenopprette Nesna som campus for høyere utdanning. Alle sammen kom de med hilsninger ved lansering av boka i går.

Nesna er selvsagt viktig for Helgeland, men både det som ahr skjedd med HiNesna, og boka, er viktig også langs to andre akser. Nesna er nemlig et symptom på dypere utviklingstrekk i samfunnet vårt. Det ene er den gradvise nedbyggingen av felles, offentlig infrastruktur over hele landet, som i tillegg til nedbygging og delprivatisering av alt fra postombæring til veiveldikehold til jernbane, har gitt nedlegging av lensmannskontorer, (trussel om) domstoler, trafikkstasjoner og altså høyere utdanningsinstitusjoner, har avfødt distriktsopprør over hele landet.

Innlegg i Adresseavisen 23.11.2020.

På vei til jobb på morgenen sykler jeg forbi flere bussholdeplasser, med fine nye busskur. De har til og med store lysende skilt på toppen, slik at de er enkle å se på avstand i høst- og vintermørket. Det er jo fint.

Innlegg i Universitetsavisa 18.11.2020.