ANTIRASISTISK FOLKEFEST I LADEMOPARKEN: Den største markeringen, var også den minst omtalte.
Lørdag 25. mai hadde den såkalte "Norwegian Defence League" demonstrasjon i Trondheim, og de har i etterkant varslet nye markeringer. Selv om de, som forventet, ikke klarte å samle mer enn en håndfull demonstranter, betyr ikke det at vi ikke trenger å ta dem på alvor. De er videreføringen av en mørk tradisjon i europeisk historie.
En NHO-representant hadde et svarinnlegg 30.5 mot min kritikk av "Entreprenørskap" i Dagbladet 23.5.
(Se opprinnelig innlegg her: http://venstresida.net/?q=node/3491 )
Jeg gir et kort og konsist svar i Dagbladet i dag:
WHAPISH!: Klikk på faksimilen for større versjon.
I en kommentar 27.5 til boka «Liker - liker ikke», om den norske nettdebatten, skriver Dagbladets Geir Ramnefjell at kritikken av nettdebattantene smaker av elitisme. Det kan godt hende. I hvert fall deler av den, men så begår Ramnefjell en feil når han sier at «De som skriver i avisenes kommentarfelt skiller seg ut som noe mer innvandringskritiske enn befolkningen for øvrig, men … et flertall i opinionen ønsker seg en mer restriktiv innvandringspolitikk».
At nordmenn flest vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk er en av mange myter som har fått bre seg om nordmenns holdninger, og den bygger oppunder høyreekstremisters, herunder en del kommentarfeltaktivisters oppfatninger om at nesten alle «egentlig» er enige med dem. Går vi til de tørre tall, får vi derimot et annet bilde. Det finnes en stor minoritet som vil ha strengere innvandringspolitikk, men det er en minoritet.
Med jevne mellomrom kommer det nye pedagogiske moteretninger som skal snu opp-ned på skolenorge og revolusjonere opplæringen. De fleste husker sikkert de “åpne skolene” som kom for en del år tilbake, hvor kommuner og fylker i etterkant febrilsk måtte spikre opp lettvegger for å få den nødvendige roen for at læring skulle foregå. De åpne skolene fungerte ikke spesielt bedre for barn og ungdom, enn de åpne kontorlandskapene gjorde for de voksne med andre ord.
Det de fleste slike moteretninger har til felles, er dessverre at de er blitt implementert i stor skala uten at det eksisterer noe særlig vitenskapelig bevis på at de har noen effekt. Slik brukes store ressurser på en særdeles lite effektiv måte i skolen, med liten, ingen eller i verste fall - negativ effekt.
Det siste skuddet på den pedagogiske motebølgen er entreprenørskap. I motsetning til mange av de andre døgnfluene kommer ikke denne fra pedagogiske miljøer som har fjernet seg litt for mye fra den faktiske (og ofte heseblesende) skolehverdagen. Den kommer fra NHO. Gjennom sin satsing på “Næringsliv i skolen”, har NHO aktivt promotert blant annet entreprenørskapssatsing, som i praksis ofte er ensbetydende med elevbedrift/ungdomsbedrift. Og NHOs mål er selvsagt at “elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper”. På NHOs premisser, må vi vel kunne legge til - dvs. at elevene gis et arbeidsgiverperspektiv på norsk økonomi og arbeidsliv.
Etter Sør-Trøndelag Fylkeskommunes forslag om å legge ned musikklinja ved Fosen VGS ble møtt med store protester fra elever, lærere og lokalsamfunnet, valgte Fylkesutvalget 7/5 å gå for en kvasiløsning hvor skolen kan velge mellom å kjøre tilbudet uten smågruppetillegg (noe som blir økonomisk vanskelig), eller å legge det ned og erstatte det med noen "kryddertimer" innen studiespesialisering.
Jeg ble intervjuet om distriktspolitikk over en helside i siste nummer av Fjell-Ljom. Nå som det er kommet et nytt nummer, og det ikke lenger er i salg, legger jeg ut hele intervjuet her.
Klikk på bildet for større versjon.
SAMMENHENG: Bildet er fra klimadebatt i regi av Klimavalg 2013 i Trondheim.
Innlegg i Klassekampen 4/5:
GANGSTA-WALK: Alvorlig i blikket. Målbevisst gange. Slåss for akademisk sjølstyre.
Jeg er helt enig med regjeringen som i Forskningsmeldinga slår fast at offentlig finansiert forskning bør gjøres fritt tilgjengelig for alle. Jeg vil også gjerne strekke det enda litt lenger og si at alt slags materiell som vitenskapelige ansatte på norske universiteter og høgskoler produserer - i hvertfall det som kan ha noen ekstern interesse - bør være fritt tilgjengelig for alle.
Når jeg skulle undervise et nytt kurs i fjor høst oppdaget jeg at det ikke fantes noen gode læremidler i faget, go jeg måtte dermed lage et kompendium sjøl. Det bestod både av å lete opp ting andre hadde skrevet, men også i å skrive noe sjøl. Jeg kan selvsagt ikke legge ut andres tekster på nett uten deres godkjennelse, men jeg kan legge ut mine egne, og jeg kan legge ut innholdsfortegnelsen slik at alle kan finne gode lesetips til temaene.
I løpet av 2012 har Sør-Trøndelag Fylkeskommune delt ut 120 millioner kr i regionale utviklingsmidler. 45 millioner har hele fylket som nedslagsfelt. De resterende 75 millionene blir spredt ut til alle fylkets kommuner, men den kommunen som stikker av med den overveldende største delen av potten er Trondheim kommune som får 12,6 millioner.
Det er et paradoks at så mye av midlene som skal gå til regional utvikling havner i Trondheim. Selv om Sør-Trøndelag som fylke er i vekst, er det mange kommuner som sliter med fraflytting, bl.a. Holtålen og Tydal i fjellregionen og Osen og Roan på Fosen. I en del kommuner som holder stand, som f.eks. Røros og Midtre Gauldal, skjuler gjennomsnittstallene en kraftig sentralisering innad i kommunen, som gjør at mange bygder utarmes.
