Etter min kronikk om hvordan KS sprer svært vridd informasjon til landets lokalpolitikere, fikk jeg et (lite selvkritisk) svar fra KS.

For å få presset inn mitt svar igjen til normal spaltestørrelse, måtte jeg selvsagt skamskjære førsteutkastet litt, men det trenger jeg jo ikke å gjøre her på nett. For å lese avisinnlegget, klikk på faksimilen. Under følger en litt mer utfyllende tekst.

Bratt læringskurve for KS

Kommunikasjonsdirektør i KS, Jørn Ivar Baade, svarer 20.8 på min kritikk av KS ensidige og uryddige framstilling av den pågående konflikten i sin kommunikasjon til landets lokalpolitikere.

Hans innlegg har tittelen “Vi sprer fakta”. Hans problem er selvsagt at det ikke er noen som har påstått noe annet. Som kommunikasjonsdirektør vet Baade godt at man kan gi en svært skjev framstilling av en sak uten å bedrive løgn, gjennom å velge strategisk hvilken informasjon man videreformidler, og hvilken man forbigår i taushet. Det er en strategi KS, som jeg påpekte i min kronikk 16.8, har utnyttet på grensen til det parodiske i sine eposter til lokalpolitikere.

Dette gjør de bl.a. ved å fortie lærerorganisasjonene SL, NL og MFO, men bruke plass på skryt KS har fått fra Tekna som organiserer svært få lærere, og Skolelederforbundet (som ikke overraskende vil være fornøyde med at skoleledere får mer makt over lærernes arbeidstid).

Men dette helt sentrale poenget i min kritikk, forbigår Baade (strategisk nok) i taushet.

Som fylkestingsrepresentant og representant til KS fylkesårsmøte får jeg innimellom informasjon fra KS. I den pågående konflikten om lærernes arbeidstid har det dessverre innimellom vært nødvendig å sette anførselstegn rundt “informasjonen” jeg har fått.

Erfaringsbasert kunnskap har sin plass og rolle i samfunnet. Også i skolen. Erfaringsbasert kunnskap har likevel sine store svakheter. Den er f.eks. sjelden i stand til å endre allerede etablerte oppfatninger. Derfor fortsatte f.eks. leger med massevis av erfaring i flere hundre år å årelate pasienter selv om det i realiteten gjorde dem svakere og drepte dem. Velkjente psykologiske mekanismer som “confirmation bias” gjorde at erfaringen bekreftet den allerede etablerte oppfatningen om at dette var en god behandlingsmåte.

Frps Sivert Bjørnstad har i Adresseavisen 21/12 en kronikk på trykk som ved første øyekast ser ut som en satirisk tekst. Hvordan skal man ellers tolke det når en representant for det politiske partiet som har gått lengst i å fornekte naturvitenskapelig kunnskap (klimaendringer), gjør seg høy og mørk på bakgrunn av Pisa-resultatene.

Tirsdag 3/12 kom resultatene av den siste PISA-undersøkelsen. Som vanlig ble det store overskrifter om nedgang i norske elevers resultater, og særlig mange Høyrepolitikere gjorde seg høye og mørke på bakgrunn av matematikkresultatene. (Dette på tross av at høyrestyrte Sverige har en mye dårligere utvikling.)

Kronikk i NTL-magasinet 26/8 2013

7. mai ble Tilstandsrapport Høyere utdanning 2013 lagt fram med brask og bram. Statsråden var i godt humør, og skrøt av økning i både forskningsartikler og uteksaminerte studenter. Det skal ikke underslås at det gjøres mye godt arbeid på de norske akademiske institusjonene, og statsrådens glede kan godt være berettiget, men på hvilket grunnlag gjøres disse vurderingene?

Som mange husker var en av konsekvensene av kvalitetsreformen at man innførte såkalt "balansert målstyring". Nå får ikke universiteter og høgskoler lenger på forhånd definerte budsjetter. I stedet blir deler av budsjettet tildelt som belønning for "studiepoengsproduksjon", og for publiserte artikler i tidsskrifter i ulike kategorier. Samtidig som hun innførte disse endringene, fjernet daværende statsråd, Kristin Clemet, forskningsretten til de vitenskapelig ansatte.

Med jevne mellomrom kommer det nye pedagogiske moteretninger som skal snu opp-ned på skolenorge og revolusjonere opplæringen. De fleste husker sikkert de “åpne skolene” som kom for en del år tilbake, hvor kommuner og fylker i etterkant febrilsk måtte spikre opp lettvegger for å få den nødvendige roen for at læring skulle foregå. De åpne skolene fungerte ikke spesielt bedre for barn og ungdom, enn de åpne kontorlandskapene gjorde for de voksne med andre ord.

Det de fleste slike moteretninger har til felles, er dessverre at de er blitt implementert i stor skala uten at det eksisterer noe særlig vitenskapelig bevis på at de har noen effekt. Slik brukes store ressurser på en særdeles lite effektiv måte i skolen, med liten, ingen eller i verste fall - negativ effekt.

Det siste skuddet på den pedagogiske motebølgen er entreprenørskap. I motsetning til mange av de andre døgnfluene kommer ikke denne fra pedagogiske miljøer som har fjernet seg litt for mye fra den faktiske (og ofte heseblesende) skolehverdagen. Den kommer fra NHO. Gjennom sin satsing på “Næringsliv i skolen”, har NHO aktivt promotert blant annet entreprenørskapssatsing, som i praksis ofte er ensbetydende med elevbedrift/ungdomsbedrift. Og NHOs mål er selvsagt at “elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper”. På NHOs premisser, må vi vel kunne legge til - dvs. at elevene gis et arbeidsgiverperspektiv på norsk økonomi og arbeidsliv.

http://www.guardian.co.uk/world/2013/may/08/stephen-hawking-israel-acade...

GANGSTA-WALK: Alvorlig i blikket. Målbevisst gange. Slåss for akademisk sjølstyre.