In the second volume of the journal Gramsciana, I have published the paper with the title of the heading of this short post.

It is an evaluation of a debate between Norwegian sociologist and at the time co-chair of the Socialist Left party Rune Slagstad and amongst others people like Hans I. Kleven and Jon Bingen, at the time affiliated with the Norwegian Communist Party.

I naturally can not undermine their sales by posting the entire thing here, but I will give you the abstract, and a taster page below.

Buy the entire volume at: http://www.mucchieditore.it/index.php?option=com_virtuemart&page=shop.pr...

I forbindelse med ettervirkningene av NTNU-fusjonen sitter jeg p.t. i en styringsgruppe for campusflytting av enkelte fagmiljø. I den forbindelse heg jeg i deg et (svar)innlegg i Universitetsavisa. Trykk på faksimile.

Under årets mammutsalg plukket jeg med meg et eksemplar av "Presten og ateisten" av Didrik Søderlind og Stian Kilde Aarebrot. Mest av interesse selvsagt, men også fordi jeg kjenner en av forfatterene litt, om enn mest fra SoMe. Boken er en brevveksling om tro, tvil, verden, livet og døden mellom en prest og en ateist.

Jeg er nok ikke den som er aller mest fascinert av livssynsspørsmål (jeg føler vel at en del debatter der er over for min del og at omkamper er rimelig uinteressante), men jeg er interessert i det litt bredere "verdenssyn", og jeg er selvsagt interessert i mennesker og hvorfor de tenker som de tenker, og det er litt av det også her.

Entropi-diskusjonen i Klassekampens spalter fortsatte visst. Jeg hadde innlegget under på trykk 8.3.

Jon Langdal gjengir meg ikke helt presist i Klassekampen 7.3. Hovedbudskapet i mitt innlegg om entropi 28.2 var nemlig at fattigdom og nød nettopp kunne skyldes dårlig politikk. Det jeg gav Bjørn Vassnes rett i var at vi mennesker generelt på enkelte felt systematisk undervurderer tilfeldigheter.

Jeg har altså aldri hevdet at "samfunn og kultur er produkt av tilfeldighetenes spill". Det er selvsagt en god blanding av en lang rekke aktører med ulike agendaer, og rene tilfeldigheter som skaper virkeligheten.

Jeg er kort intervjuet i dagens Klassekampen i forbindelse med NTNUs stadige lefling med "åpne kontorlandskap" som løsning for arbeidsoppgaver som krever ro og konsenttrasjon.

I motsetning til hva den gamle svenske slägeren om "Öpnna landskap" antyder, gir det nemlig ikke fred og frihet, men ufred og ufrihet med dårligere arbeidsmiljø som konsekvens, for ikke å snakke om mye mindre effektiv oppgaveutførelse. Klassekampen siterer meg på følgende:

Bjørn Vassnes henviser i sin vitenskapsspalte den 23.2 til C.P. Snows berømte "de to kulturer" og etterlyser mer kunnskap på tvers av kløftene. Det kan jeg i og for seg være enig i.

Vi fortsetter med en rekke kjappe oppdaterignen og tips om aktuelle saker fra den siste tiden!

Økt innvandring=mindre kriminalitet
Hvis man bytter ut Document med Scientific American blir virkelighetsbildet plutselig litt annerledes. Det anbefales. Det er ikke bra for helsa å gå rundt å være så redd. Særlig ikke for eldre menn: https://www.scientificamerican.com/article/immigrants-do-not-increase-cr...

Gramsciana: Coming soon.

Om et menneske lever til det blir hundre år, og sover 8 timer om dagen i snitt, har det levd i 100x365,24x16= 584 384 våkne timer. Det er den tiden et menneske i et langt liv har til å faktisk gjøre noe - spise, jobbe, elske, trene, feste - og la seg passivt underholde.

Innlegg i Klassekampen 27.1.2017

Johan Nygaard kommenterer 26.1 i likhet med flere andre min kronikk om nyfascistiske bevegelser og venstresiden fra 28.12, nesten en måned på overtid.

Med så lang tid til rådighet hadde jeg forventet noe mer substansielle kommentarer. Mye av innlegget hans består av ulike karakteristikker om hvor "forvirret" undertegnede er, min "primitive" tenkning og mitt "personlige problem". Mest av alt synes innlegget dermed å være preget av den gamle tesen "svakt argument, hev stemmen". Slike karakteristikker er neppe spesielt interessante for Klassekampens lesere.