Nok en gang vil dette eminente nettsted, venstresida.net, feire julens snarlige komme ved å anmelde årets julehefter. Til dere purister som mener julehefter ikke skal leses før julaften, har jeg to ting å si. Hva er poenget med å bli voksen om man ikke skal kunne bestemme slikt selv? Og hva i all verden er vitsen med å anmelde noe *etter* at alle har kjøpt det?

Den siste måneden har jeg vært omreisende foreleser i Teknologi- og vitenskapshistorie ved NTNU. I forrige uke var jeg på Gjøvik og der har de av hensyn til sine nettstudenter lagt til seg den gamle Haakon Lie-vanen å ta opp alt som blir sagt.

Dermed kan hele verden nå se min firetimersøkt kuttet ned til to og en halv time ved å redigere bort pauser, noen spørsmål etc. like under her. men i og med at det er i ultrawidescreen basert på to skjermbilder vil du sikkert ha det i fullskjerm.

Temaene er (sånn grovt):
Teknologi- og vitenskapshistorie

Fantomet er tilbake i bladhyllene etter et lengre fravær - nå som softcoverbok eller maxialbum alt etter hva man vil kalle det. Som mann i førtiårene, er jeg begredelig nok midt i målgruppa for utgivelsen, og jeg kjøpte den da selvsagt også. Og det var god underholdning - til og med en team-up med Varg Veum i Bergen av alle ting.

Hva? Tenker du sikkert hoderystende når du leser overskriften her. Enda et portrettintervju? Hvor selvsentrert skal denne karen bli, egentlig? Han har jo på kort tid latt seg intervjue av både Arbeidets Rett, LO Aktuelt og Rødt. Det må da holde?

Det kan du kanskje si, men som alle som kommer fra bygda vet - man sier ikke nei til lokalavisa. Men du har jo allerede blitt intervjua av lokalavisa, kan du jo også si - Arbeidets Rett. Men det finnes enda mer lokale publikasjoner, og denne gangen ble jeg kontaktet av "BIL-kontakt" som med utgangspunkt i idrettslaget fungerer som et bygdablad for Brekken og omegn. Så da er det bare å trå til.

I forbindelse med at jeg lager noen videoforelesninger til et emne jeg skal ha over sommeren, klarer jeg ikke helt å la være å trekke noen gamle kunster opp av hatten. Så kos dere med de tre innledende minuttene av forelesninga mi om studentrollen.

In the corner of an old harddrive these files, thought lost forever were found. From the pre-Gængsterr aera they give an unique insight into the developmentof the creative process of the artist. Musically they give you the raw unpolished energy only the tracks of a young hungry artist can give. To the music lover I say: enjoy. To the capitalist I say: Fuck all y'all!

For en som er vokst opp i litt mer sentrale strøk i landet, kan jo en ungdoms/ung voksen-tid i Oslo framstå både eksotisk og spennende. Så også i disse to fortsatt relativt ferske, men gamle nok til at du får dem på tilbud, og kritikkerroste (er det fortsatt lov å si det eller er det blitt en floskel?) romanene.

Etter min opptreden på radio, ble jeg også invitert av Adresseavisen til å skrive en liten snutt om årets julehefter til dem.

Om du gikk glipp av papiravisa den 4.12, så fortvil ikke. Hele saken ligger nemløig på nett, bak bare en bitteliten betalingsmur her: https://www.adressa.no/pluss/meninger/2018/12/04/Bytt-ut-julestria-med-l...

Dersom du først og fremst er interessert i avislayout, kan du se oppslaget fra faksimilen under:

Anmeldelsen av årets julehefter fortsetter her. Les de forrige anmeldelsene (og innføringen i det sinnrike karaktersystemet) her: http://venstresida.net/?q=node/3938

Jeg er også intervjuet om juleheftene i NRK-programmet Studio 2. Hør intervjuet her: https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2#t=1h20m57.56s

Podcast: https://podtail.com/no/podcast/nrk-p2-bok-i-p2/arets-beste-julehefter-ju...

Eller i en backupversjon under:

Julehefter er tradisjon. Det er også mine anmeldelser av dem her i ferd med å bli. Men siden mange julehefter er tradisjonene tro - nokså like fra det ene året til det andre, kan mine anmeldelser av de samme heftene fort bli det også. Men - sånn er livet. Og tradisjonene. Jeg kommer ikke til å la være å si ting jeg har sagt før hvis jeg mener det i år også, like lite som Kapteinen lar være å gi Knoll og Tott juling selv om han gjorde det i fjor - eller bare på sida før.