Som gammel sosialist bruker jeg jo ofte å sitere Øverland på "stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt", men i år fant jeg dette fine norske flagget på Youtube, så da kan jeg jo anbefale det i stedet på nasjonaldagen:

Jeg er ikke så stø i spansk, men jeg antar Hugo Chavez hilser det norske folk på 17. mai.

After Don Rosa laid down his pencil, Disney comics has beeen in a sorry state. With all the artists gone, only craftsmen of varied quality remain. Luckily we can still reminice over the old classics, and this site, has collected quite a few:
http://disneycomics.free.fr

I
Middelaldrende komiker besøker Forsker og uttrykker interesse for dennes forskning og forespeiler et spennende populærvitenskapelig TV-konsept hvor denne vil kunne få presentert forskningen sin. Forsker er noe skeptisk i forhold til Middelaldrende komiker på bakgrunn av dennes bakgrunn i en komediegenre som i stor grad går ut på å skape humor ved å sette andre i et dårlig lys, men etter forsikringer fra Middelaldrende komiker om at dette er et seriøst forskningsprogram aksepterer Forsker konseptet.

Intervjuet går bra. Middelaldrende komiker framstår sympatisk og undrende og kommer med relevante, om enn til tider banale, spørsmål rundt Forskers forskning. Intervjuet er langt og Forsker senker etter hvert skuldrene i forhold til den opprinnelige skepsisen til Middelaldrende komiker, og åpner seg mer opp i intervjusituasjonen.

Så. Plutselig. Helt på tampen av intervjuet kommer Middelaldrende komiker med et spørsmål som Forsker ikke har blitt forberedt på, som ligger utenfor hans forskningsfelt og som Forsker blir tatt en smule på sengen av. Forsker svarer litt bardust etter beste evne på bakgrunn av det Forsker vet, og tenker ikke mer på det før TV-programmet til Middelaldrende komiker blir vist.

Der får Forsker plutselig se at det lange intervjuet om Forskers egen forskning er redusert til nesten ingenting. At det barduse svaret på tampen av intervjuet er gjort til hovedsaken i programmet, og at det er klipt om slik at det framstår så ekstremt som det er mulig å få det til, og at det som var en kommentar til et bestemt forskningsarbeid framstår som en generell påstand.

"I rett-fra-levra-tale sier man «barnehagebarn», «elever», «lærer», «syke», «sykehjem eller gamlehjem». I nyspråket heter det «brukere», «pedagogisk ansatte», «coacher», «bo- og behandlingssentre»."
Skriver REIDUN ANNE JOHANNESSEN i en Kronikk i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3529853.ece

Etter å ha deltatt såvidt på en liten facebook-debatt hvor en ansatt i en norsk dagsavis (la oss ikke nevne navnet) irriterte seg over å måtte omgås så mange OL-hatere, gjorde jeg meg noen tanker om OL og idrett

Denne korte teksten er en utdyping til artikkelen "Menneskets natur" som tidligere skapte en viss debatt. Jeg kommer nå inn på noen mer teknisk-matematiske problemstillinger rundt evolusjon, men ha i mente det jeg siterte fra S. J. Gould i den opprinnelige artikkelen: "Our biological nature does not stand in the way of social reform. We are, as Simone de Beauvoir said, "l'etre dont l'etre est de n'être pas" - the being whose essence lies in having no essence." - Mennesket er svært tilpassingsdyktig og kan fungere i mange ulike kulturer, med ulike verdisett. Det er et av våre evolusjonsmessige fortrinn, selv om jeg ikke kommer mer inn på det i denne teksten.

Artikkelen om Menneskets natur (og debatten) fikk tydelig fram at problemet til mange libertarianere (og sikkert også mange andre) i å forstå både naturen og evolusjonsteorien, er den manglende evnen til å skille mellom "replikator" og "veihicle" (for å bruke Richard Dawkins begreper fra populære "The Selfish Gene").

LINSELUS: Giske gå hjem og vogg - hvem er partykongen nå?

Når man har stilt seg til disposisjon som folkevalgt får man jo noen invitasjoner i løpet av året. Stort sett til ulike møter og paneldebatter. Jeg bruker jo å se det som en plikt å møte opp på mest mulig, men det er jo ikke til å unngå både at det dukker opp kollisjoner innimellom, og at man noen ganger må prioritere hjemmet også (ikke det litt tvilsomme ukebladet, men kåken).

Akkurat da håpet om en ny julelåt for jula 2009 holdt på å glippe klarte vi å få overført en sang fra vår egen rødnisse på nordpolen via en svak og skurrete satelittlinje. Det får ta ansvaret for lydkvaliteten.

En noe ruskete lyd produsert under kummerlige forhold og 40 minusgrader klarer likevel ikke å hemme den ektefølte marxistiske julegleden som strømmer ut til de tusen hjem via den vakre låta "Red Christmas". Tør vi spå en instant classic?

Last ned mp3en her:
http://venstresida.net/site/img/RedXmas_venstresida.mp3

Mens vi alle venter på Guy Richies nye Sherlock Holmes-film, kan vi kose oss med flere andre klassiske innspillinger, som etterhvert har havnet i "public domain", og altså ligger åpent ute på nettet. Ta en Sherlock Holmes-helg, og kos dere med følgende klassiske perler:

Sherlock Holmes and the Secret Weapon (Basil Rathbone):

Hovedinnlegg i budsjett-debatten i Fylkestinget 16/12-09.

Rådmannen begynner sitt plandokument med et sitat fra Skrue McDuck. Som Barxist, er jeg selvsagt godt kjent med figuren, og i og med at vi nærmer oss jul, kan det være på sin plass å minne om de aller første ordene som kom fra Onkel Skrue i Carl Barx-historien "Jul på Bjørnefjell" i 1937: