Originally published at On The Northern Questions - The Gramsci Blog.

Machiavelli

I recently skimmed through parts of Trond Berg Eriksen´s Machiavelli biography (Machiavelli Reven i hønsegården (transl. Machiavelli The Fox in the Henyard), when I stopped by a description of Machiavelli’s use of Livy in Discorsi:

Som en del sikkert vet fungerer jeg innimellom på andre sosiale medier enn denne bloggen. Innimellom kommer jeg med bitende og syrlige politiske kommentarer som jeg opplever blir for små og korte for bloggformatet på f.eks. Facebook eller twitter. De er likevel mer flyktige medier, så hvorfor ikke dele noen av de mest populære oppdateringene fra de siste dagene i en egen samlebloggpost? Nei si det!

NTNU-samling:
Gratulerer til alle Trondheims boligspekulanter. Nå fikk dere nettopp hele Dragvoll å tjene dere søkkrike på i årene som kommer.

SÅNN KAN DET GJØRES: Artikkelforfatterens tips til deg som er sur for at du ikke lenger får lov til å stryke folk fra valglistene.

Valg handler jo først og fremst om politikk, eller det burde i hvert fall det. Men i lokalvalg handler det også mye om personer.

Endelig har Klassekampens sommerportrettserie kommet fram til et tiår jeg kan si noe vettugt om.

Selv om jeg er et tiår yngre enn ham, er det ikke vanskelig å kjenne igjen Erlend Loes beskrivelse av 90-tallet i Klassekampen 3.8. Etter å ha vokst opp i et svært tydelig kald krigs-narrativ ble overgangen fra barndom til ungdom for meg kombinert med at hele verdensbildet tilsynelatende gikk i oppløsning.

Religous extremists can be dangerous. But they can also be silly. Recently while looking for some other dairy-related information, I came across this video from the extreme jewish group "The Temple Institute".

The Red Heifer refers to some Biblical profecy, and thus crazy jews and christians are searcing for red cattle all across the world. The Temple Institute now thought they had found one:

Copying is not theft, har jeg jo alltid ment. Men jeg har ment at når man siterer noen, bør man anføre det, og når man parafraserer noen, må man anføre det også.

I den kommersielle verden hvor pengene flyr er slik folkeskikk selvsagt relativt fjern. Og når overbetalte reklametekstforfattere har det travelt, er det fort gjort å bare stjele noe fra det første eller andre treffet de finner på Google.

I dag kom jeg over dette i en NetCom-reklame i siste Morgenbladet:

Den norske utgaven av den internasjonale månedsavisen Le Monde Diplomatique diskrediterte nok seg selv en smule for noen år tilbake, da de brukte deler av en utgave på aktører i det marginale miljøet som har bygget opp ulike konspirasjonsteorier rundt 11. september-angrepene.

Nå kommer avisen, som i mellomtiden har byttet redaktør, med et temanummer om konspirasjonsteorier som forsøker å dra opp noen grenselinjer mellom konspirasjonsteorier og de reelle maktnettverkene som selvsagt eksisterer her i verden, ikke ulikt det jeg gjorde i denne artikkelen fra 2013. Det er en positiv dreining og et prisverdig initiativ, for det er av avgjørende betydning for en effektiv samfunnskritikk at den er basert på kunnskap og fakta, og ikke fantasifulle og mer mytiske ideer.

Seksjonen om konspirasjonsteorier starter med en innledende kommentar av Frédéric Lordon. Lordon gjør noen viktige avklaringer. For eksempel peker han på skillet mellom å innse at maktnettverk finnes og at de har betydning, og konspirasjonsteoretikerens monomane insistering på at et bestemt nettverk styrer alt. Et eksempel her er Bildebergerkonferansen som eksisterer, men som bare er ett av en myriade av kontakter og møteplasser mellom mennesker med makt, og langt fra den viktigste.

For den som i likhet med undertegnede er en tilhenger av den 9. kunstart, og ikke kan fransk oppstår det stadig vekk et problem: Hvordan få tilgang til alle de fantastiske franskspråklige tegneseriene som ikke blir utgitt på norsk?

I de siste årene har riktignok enkelte serier blitt utgitt i engelsk språkdrakt, særlig av forlagene Cinebook og Fantagraphics, men det holder jo ikke. Løsningen for både meg og mange andre har ofte blitt å tråle ulike bruktbutikker etter svenske og danske utgivelser for å spe på de norske med. Alle nordmenn leser jo stort sett dansk og svensk helt greit.

Men det er heller ikke alltid så enkelt den samme serien kan være utgitt over fleretiår i mange ulike publikasjoner og det kan være vanskelig å få oversikt etter hva man kan lete etter. Heldigvis lever vi i internettets tidsalder, og det begynner å komme en del oversikter. Men ofte må man lete litt. Det har jeg gjort, og jeg deler gjerne mine funn med allmennheten.

I dag var jeg i en liten nettdebatt om det nyfascistiske tidsskriftet Målmannen.

Det startet med at en debattant ble gjort oppmerksom på denne grundige og opplysende avsløringen om personene bak nettstedet av Researchgruppen INFO:
http://radikalportal.no/2014/02/27/malmannen-fascisme-under-hognorsk-dek...

Det er ikke så greit for alle alltid. Det kom fram i en del debatter jeg nylig var i på det beryktede Sosiale Nettverket du vet, med utgangspunkt i en viss plakat som en enkeltperson som strengt tatt får mer oppmerksomhet enn han fortjener, ønsket å ha med i LOs 1. maitog.

(Se forøvrig forrige post om saken: http://venstresida.net/?q=node/3711 )
Derfor noen enkle punkter for oppklaring:

1. Hva er ytringsfrihet?