I en kommentar 27.5 til boka «Liker - liker ikke», om den norske nettdebatten, skriver Dagbladets Geir Ramnefjell at kritikken av nettdebattantene smaker av elitisme. Det kan godt hende. I hvert fall deler av den, men så begår Ramnefjell en feil når han sier at «De som skriver i avisenes kommentarfelt skiller seg ut som noe mer innvandringskritiske enn befolkningen for øvrig, men … et flertall i opinionen ønsker seg en mer restriktiv innvandringspolitikk».

At nordmenn flest vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk er en av mange myter som har fått bre seg om nordmenns holdninger, og den bygger oppunder høyreekstremisters, herunder en del kommentarfeltaktivisters oppfatninger om at nesten alle «egentlig» er enige med dem. Går vi til de tørre tall, får vi derimot et annet bilde. Det finnes en stor minoritet som vil ha strengere innvandringspolitikk, men det er en minoritet.

Pop-art hentet estetikken sin fra tegneseriene. Peter Haars tok den tilbake og blandet den med syrlig kapitalismekritikk. Les Prokon og Happy Biff fritt på http://www.peterhaars.no/test/site/400/galleri.php?page=forfatter

GODT OPPMØTE, STOR STEMNING: 300 stykker hadde møtt opp til antirasistisk folkefest i Lademoparken.

Med jevne mellomrom kommer det nye pedagogiske moteretninger som skal snu opp-ned på skolenorge og revolusjonere opplæringen. De fleste husker sikkert de “åpne skolene” som kom for en del år tilbake, hvor kommuner og fylker i etterkant febrilsk måtte spikre opp lettvegger for å få den nødvendige roen for at læring skulle foregå. De åpne skolene fungerte ikke spesielt bedre for barn og ungdom, enn de åpne kontorlandskapene gjorde for de voksne med andre ord.

Det de fleste slike moteretninger har til felles, er dessverre at de er blitt implementert i stor skala uten at det eksisterer noe særlig vitenskapelig bevis på at de har noen effekt. Slik brukes store ressurser på en særdeles lite effektiv måte i skolen, med liten, ingen eller i verste fall - negativ effekt.

Det siste skuddet på den pedagogiske motebølgen er entreprenørskap. I motsetning til mange av de andre døgnfluene kommer ikke denne fra pedagogiske miljøer som har fjernet seg litt for mye fra den faktiske (og ofte heseblesende) skolehverdagen. Den kommer fra NHO. Gjennom sin satsing på “Næringsliv i skolen”, har NHO aktivt promotert blant annet entreprenørskapssatsing, som i praksis ofte er ensbetydende med elevbedrift/ungdomsbedrift. Og NHOs mål er selvsagt at “elever og studenter får større innsikt i næringslivets rolle som verdiskaper”. På NHOs premisser, må vi vel kunne legge til - dvs. at elevene gis et arbeidsgiverperspektiv på norsk økonomi og arbeidsliv.

Etter Sør-Trøndelag Fylkeskommunes forslag om å legge ned musikklinja ved Fosen VGS ble møtt med store protester fra elever, lærere og lokalsamfunnet, valgte Fylkesutvalget 7/5 å gå for en kvasiløsning hvor skolen kan velge mellom å kjøre tilbudet uten smågruppetillegg (noe som blir økonomisk vanskelig), eller å legge det ned og erstatte det med noen "kryddertimer" innen studiespesialisering.

Jeg ble intervjuet om distriktspolitikk over en helside i siste nummer av Fjell-Ljom. Nå som det er kommet et nytt nummer, og det ikke lenger er i salg, legger jeg ut hele intervjuet her.

Klikk på bildet for større versjon.

http://www.guardian.co.uk/world/2013/may/08/stephen-hawking-israel-acade...

http://www.spectator.co.uk/features/8835071/flesh-for-sale/

MUSIKALSKE OG SINTE: Musikklinja har fått en sterk stilling både på skolen og i lokalsamfunnet på Fosen.

I lys av Fylkeskommunens trusler om å legge ned musikklinja ved Fosen videregående skole, ble det i dag arrangert en demonstrasjon for å bevare skolen foran fylkeshuset i Trondheim. Engasjerte nåværende og tidligere elever, lærere og andre møtte mannsterke opp for å overbevise fylkespolitikerne med sang og musikk.

SAMMENHENG: Bildet er fra klimadebatt i regi av Klimavalg 2013 i Trondheim.

Innlegg i Klassekampen 4/5: