I likhet med de fleste andre kjenner jeg først og fremst opplysningstid-tenkeren Voltaire fra ytringsfrihet-feilsitatet som folk slenger rundt seg i tide og utide. (Det om uenig, men sloss til min død osv. og nei - Voltaire sa aldri det.)

Men i disse koronatider hvor man blir sittende mye inne, dukker jo anledningen stadig opp til å kikke litt i noen av alle de bøkene du har kjøpt for en slikk og ingenting på antikvariat for 10 år siden og hatt stående urørte i bokhylla siden da.

Så da plukket jeg opp et gammelt eksemplar av Voltaires biografi om svenskekongen Karl XII fra hylla. Sa jeg biografi? Nei - hagiografi er nok det rette begrepet her.

Og det første som slår meg er hvor brunt mye av det Voltaire lirer av seg lyder.

Først kan vi jo se på den essensialistiske måten han kategoriserer innbyggere av ulike land på. Om svenskene skriver han f.eks.

Svenskene er velskapte folk. De er kraftige, smidige, i stand til å tåle strengt arbeid, sult og nød. De er fødte krigere, stolte og heller tapre enn vinnskiplige...

Det er formelig så man kan høre Øvre Richter Frich mase om "Den blonde kjempe" i bakgrunnen.

Den som ikke fikk med seg debatten jeg var med i om Antisemittisme og venstresida på Litteraturhuset i Trondheim på Holocaustdagen, kan nå lytte til et opptak via Debatt i P2.

Lytt hos Rikskringkastingen her: https://radio.nrk.no/serie/debatt/KMTE83005220/02-04-2020

Eller også via denne:

LOs magasin LO Aktuelt har nettopp kommet med en Korona-spesialutgaven, hvor de snakker med ulike tillitsvalgte om hvordan situasjonen er for dem som tillitsvalgte og i deres baransjer nå under koronakrisa.

Les magasinet her: https://emag-loaktuelt.lomedia.no/

De har i den forbindelse også intervjuet en kledelig beskjeden universitetslektor og NTL-tillitsvalgt om hans situasjon, og om situasjonen for universitetsansatte.

Les det intervjuet her: https://emag-loaktuelt.lomedia.no/bruker-skype-til-barselbesok-og-jobbmo...

TO TOMLER OPP: Bli ikke sittende i koronafortvilelse. Skoler deg og bygg!

For å avbøte lengselen etter politiske møter i koronasituasjonen, har jeg laget en videoversjon av et foredrag om den politiske situasjonen på venstresida (bredt forstått) fram mot Stortingsvalget 2021.

Innlegg i Universitetsavisa 4.3.2020

På Nyhetsmorgen på NRK 12.2 kunne vi høre Jan Tore Sanner gjenta en frase som er blitt forslitt siden den brukes av alle politikere som vil begrunne kutt i offentlige utgifter: Vi er for få som jobber sammenlignet med de som ikke jobber.

Unge, kjekke tillitsvalgte er i avisa i dag med en sak om kveldsundervisning. Klikk faksimile for å gå dit.

Oppsummert kan jeg si følgende:

Vi har kikket på hovedtariffavtalen med departementets kommentarer på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hta-2018-2020/id696502/

Arbeidstid står under punkt 7 på side 21.

På Holocaustdagen satt jeg i et panel som skulle diskutere antisemittisme på den politiske venstresida. Det var et vellykket og ganske nyansert møte, og i den forbildelse tenkte jeg å legge ut noen betraktninger om temaet.

Antisemittisme og venstresida

Hva er antisemittisme?

Høyresida sliter litt med å argumentere for at millioner på millioner av våre skattekroner skal gå til berikelse for rike multinasjonale selskaper som sylter overskuddet sitt ned i skatteparadis.

Jeg leste nettopp Frederick Douglass første selvbiografiske bok, utgitt på norsk i 2015 under tittelen "En amerikansk slaves liv". Douglass vokste opp i de amerikanske sørstatene som plantasjeslave, men rømte etter hvert og ble kjent som en av de viktigste aktørene i kampen mot slaveriet.

Det er mange sterke momenter å ta med seg fra Douglass' bok. En ting er den institusjonaliserte brutaliteten i slaveriet i de amerikanske sørstatene. Det minner meg tidvis om beretninger jeg har lest om nazi-Tyskland, men også om kolonialismen eksemplifisert med belgiernes framferd i Kongo.

Så er Douglass også svært observant når han beskriver hvordan det å leve i et system med ekstreme sosial dominans-hierarkier (som slaveriet utvilsomt er) ødelegger ikke bare slavene, men også slaveeierne, som forandres og over tid går fra å føle sympati til forakt og avsky. Dette er psykologiske mekanismer som opptrer også i mindre ekstreme hierarkier, og som er godt beskrevet rundt nåtidens overklasses syn på "uverdige trengende", men dette er den eldste teksten hvor jeg har sett det så innsiktsfult beskrevet.