I dag var jeg i en liten nettdebatt om det nyfascistiske tidsskriftet Målmannen.
Det startet med at en debattant ble gjort oppmerksom på denne grundige og opplysende avsløringen om personene bak nettstedet av Researchgruppen INFO:
http://radikalportal.no/2014/02/27/malmannen-fascisme-under-hognorsk-dek...
Som skeptiker og ateist har jeg til tider irritert meg en del over enkelte av mine med-skeptikere. Dette gjelder kanskje særlig en del av de såkalte "nyateistene". Jeg har funnet mye av religionskritikken deres ganske så utvitenskapelig og drevet av alt annet enn kritisk tenking.
Det er ikke så greit for alle alltid. Det kom fram i en del debatter jeg nylig var i på det beryktede Sosiale Nettverket du vet, med utgangspunkt i en viss plakat som en enkeltperson som strengt tatt får mer oppmerksomhet enn han fortjener, ønsket å ha med i LOs 1. maitog.
(Se forøvrig forrige post om saken: http://venstresida.net/?q=node/3711 )
Derfor noen enkle punkter for oppklaring:
1. Hva er ytringsfrihet?
På forespørsel fra Radikal Portal, fikk jeg endelig en anledning til å oppdatere min gamle tegneserie-kanon over tidenes 10 beste tegneserier.
Det ble ikke den store omkalfatringen, men jeg kasta ut Frank Miller som har sklidd helt ut i fascistoid galskap de siste årene, og putta inn den stygge forglemmelsen Jaques Tardi i stedet. Synes nå det ble en riktig bra liste:
http://radikalportal.no/2015/05/05/ti-serier-for-den-intellektuelle-unge...
Med 2800 deltagere i årets 1. maitog i Trondheim ble det av LO opplyst at det var det nest største toget siden årtusenskiftet.
Innlegg i Universitetsavisa 30.4.2015
Akademisk frihet - kun for festtaler eller også for hverdagen?
Universitetsavisas oppslag fra debatten mellom Aksel Tjora og Gunnar Bovim hadde overskriften “Ledere og ansatte i hver sin verden”. Dersom ledere ved universiteter og høgskoler virkelig lever i en helt annen verden enn sine ansatte er dette svært bekymringsfullt.
Når diskusjonen om Trond Andesens mildt sagt tvilsomme 1.mai-markering kom opp, hadde jeg i utgangspunktet en viss sympati med LO i Trondheim.
For den som er interessert i samfunnsendring i moderne vestlige samfunn er det begrepsapparatet som Antonio Gramsci utviklet i mellomkrigstiden helt essensielt.
På fylkestinget 23.4 fremmet jeg følgende interpellasjon. Siden det er et viktig tema, og jeg har samlet en del dokumentasjon, legger jeg den ut også her.
Det har alltid vært et fokus på å publisere i vitenskapen. Dette har derimot blitt forsterket etter at stadig flere forskningsmiljøer er omfattet av ulike typer av målstyringsregimer. Når man belønner på bakgrunn av antall publiserte artikler, vil man naturligvis få publisert stadig flere artikler. Spørsmålet er om mengden artikler er et godt mål for mengden forskning, eller mengden utviklet kunnskap, slik Erik Boye problematiserer i Morgenbladet 20. mars.
