venstresida.net

Hvis man vil være feminist uten å være rasist er det bare en ting å gjøre - å vurdere sexisme på samme måte uansett hvilken etnisk/kulturell/religiøs bakgrunn overgriper og offer har.

Jeg har registrert at det er enkelte etter gruppeovergrepene i Köln nyttårsaften som påstår at det har vært massive tilløp til å “unnskylde” og “relativisere” overgrepene med bakgrunn i overgripernes etniske bakgrunn. Om så hadde skjedd er det liten grunn til å være uenig med Bjørnar Moxnes i at det ville vært et klassisk tilfelle av “misforstått antirasisme”.

Jeg har likevel ikke sett mye av det. Det jeg derimot har sett er at mange har benyttet den store oppmerksomheten disse overgrepene har fått til å forsøke å skape oppmerksomhet rundt overgrep mot kvinner mer generelt. Er det “relativiserende” i betydning at det nedvurderer alvorligheten av det som skjedde i Köln? Er det feil å gjøre det? Jeg vil si tvert om - for enhver som ser på seg selv som feminist, er det en plikt å benytte en slik sak til å sette oppmerksomheten på overgrep mot kvinner - noe som skjer ofte og alle steder i samfunnet, men dessverre ellers sjelden får den oppmerksomhet det fortjener.

Her på venstresida.net har vi gjentatte ganger tatt til orde mot konspirasjonsteorier - ideer om at komplekse sammenhenger og fenomener blir styrt i hemmelighet av noen med en tydelig agenda. Et av hovedmomentene vi har framført er at disse store konspirasjonene som enkelte fremmer (9/11 f.eks.) selv om de ikke falt på sin egen absurditet, ville være umulig å holde hemmelig over tid.

Se f.eks. Konspirasjonsteorier: http://venstresida.net/?q=node/3430
KonspiraNorge - en kommentar: http://venstresida.net/?q=node/3547
Konspirasjon og strategi: http://venstresida.net/?q=node/3726
Veien til konspirasjonstenking: http://venstresida.net/?q=node/3414

Nå har omsider vitenskapen kommet etter. En Studie av fysikeren David Robert Grimes i PLOSOne presenterer en ligning som undersøker hvor lenge en konspirasjon kan regne med å holdes hemmelig under ulike forutsetninger.

Podemos-leder Pablo Iglesias gikk i går ut og erklærte at Podemos var villige til å gå inn i en regjering med PSOE og det tradisjonelle venstrepartiet UI. Det er på mange måter det perfekte politiske grepet for å få Spania ut av den fastlåste politiske situasjonen landet nå er i, og samtidig få en plattform som kan begynne å ta et oppgjør med den høyreorienterte politikken PP har kjørt med backing fra EU-systemet.

I tider hvor mørke krefter beveger seg i Europa på ny, kan det være betimelig å minne om hvorfor det gikk som det gikk sist gang. En seiglivet myte om det 3. Riket er at "Hitler vant makten ved frie valg", men det er feil. I det siste valget før nazistene kom til makten og demokratiet ble avskaffet gikk de markert tilbake og fikk 33% av stemmene. Langt unna noe flertall.

Det var nok en og annen både blant Ap-medlemmer og oss som har noe mindre illusjoner om det partiet som satte morgenkaffen i Halsen da de leste om Arbeiderpartiets omfavnelse av Frp’s asylforslag i VG 29.12.

by Antonio Gramsci

Note: This text was first published under the title “Capodanno” in Avanti!, Turin edition, in Gramsci's column “Sotto la Mole,” on January 1, 1916 — 100 years a go today.

Every morning, when I wake again under the pall of the sky, I feel that for me it is New Year’s day.

Nå som julaften nærmer seg er det viktig å ikke glemme den virkelige grunnen til at vi feirer jul.

Vinteren er lang og mørk, og for å hjelpe oss gjennom den er det viktig at vi skaper oss en liten fest midtveis, slik at vi har noe å glede oss til i perioden hvor det bare blir mørkere.

Ulike kulturelle skikker og tradisjoner, religioner og dess like har skiftet på å være proxy-begrunnelse for feiringen, men den virkelige grunnen har alltid vært feiringen i seg selv.

Så hygg deg med god samvittighet, og gjør feiringen hyggelig for de omkring deg også.

After the seminar: The author of this piece to the left (naturally), Kari in the centre and Pancho from Podemos to the right.

Det nye spanske venstrepartiet Podemos løftet seg kraftig i valgkampen, og så i prosentmessig oppslutning lenge ut til å kunne komme på andreplass. De havnet likevel like bak sosialdemokratene i PSOE i den endelige opptellingen med 20,7 mot 22 %, men å bryte 20%-barrieren, og å knuse "høyreprotestpartiet" Ciudadanos er en betydelig seier for partileder Pablo Iglesias og Podemos.

Som jeg har beskrevet her har Ciudadanos kanskje vært den viktigste strategiske utfordringen for Podemos akkurat nå, selv om de rent politisk ikke er det største problemet: https://thegramsciblog.wordpress.com/2015/11/18/gramsci-in-spain/

Regjeringspartiene H og Frp har sammen med støttepartiene V og KrF vedtatt å “hjelpe” staten med å “avbyråkratisere seg”. Det gjør de rett og slett med å skjære flatt 0,6% av budsjettene i hele statlig sektor årlig. Her spiller de naturlig nok på fordommer som finnes i deler av befolkningen om en byråkratisk og ineffektiv offentlig sektor.