Om et menneske lever til det blir hundre år, og sover 8 timer om dagen i snitt, har det levd i 100x365,24x16= 584 384 våkne timer. Det er den tiden et menneske i et langt liv har til å faktisk gjøre noe - spise, jobbe, elske, trene, feste - og la seg passivt underholde.
Innlegg i Klassekampen 27.1.2017
Johan Nygaard kommenterer 26.1 i likhet med flere andre min kronikk om nyfascistiske bevegelser og venstresiden fra 28.12, nesten en måned på overtid.
Med så lang tid til rådighet hadde jeg forventet noe mer substansielle kommentarer. Mye av innlegget hans består av ulike karakteristikker om hvor "forvirret" undertegnede er, min "primitive" tenkning og mitt "personlige problem". Mest av alt synes innlegget dermed å være preget av den gamle tesen "svakt argument, hev stemmen". Slike karakteristikker er neppe spesielt interessante for Klassekampens lesere.
Jeg bladde nylig igjennom 1982-årgangen av Fantometklubben på jakt etter noe lyrikk som en kjenning visstnok skulle hatt på trykk. Det fant jeg ikke. Jeg fant derimot en Fantomet-indeks-føljetong, som beskriver hvilke Fantomethistorier som har gått i hvilket nummer av Fantomet fra starten og fram til 80-tallet.
Det er mulig noe slikt finnes på nett fra før, men i tilfelle det ikke gjør det, tenkte jeg det det ikke var så veldig ufint å republisere denne her. Dersom Egmont ser på det som åndsverksbrudd heller enn gratisreklame for seriebladet får de kontakte meg.
Innlegg i Klassekampen 25.1.17
Kronikken min 28. desember har falt Øyvind Andresen tungt for hjertet (24. januar). Det er forståelig. Men når Andresen påstår jeg bedriver «brunsverting» er det feil. Jeg mener på ingen måte Andresen er noen fascist.
Med valget av Trump som amerikansk president er fascistiske og fascistoide miljø nærmere makta i vestlige land enn noen gang etter andre verdenskrig. Dermed er det behov for venstresida å skaffe seg kunnskap om disse nyfascistiske bevegelsene og ideene, og vurdere hvordan man skal møte dem – herunder hvorvidt det finnes tankegods blant dem som kan virke fristende på enkelte venstremiljøer. Dette var temaet for min kronikk, og det var på det siste punktet jeg brukte et kort tekstutdrag fra Andresen som eksempel.
Teksten hans er et beklagelig eksempel på hvordan begrepsbruk som kommer fra ytre høyre kan snike seg inn på venstresida. Presentasjon av den ideologiske hovedmotsetningen som «globalister vs. antiglobalister» er dessverre nettopp verdensbildet alt-right forsøker å fremme, og begrepene «globalist» og «globalisme» brukes i disse debattene av nettopp ytre høyre.
I dag kom nyheten om at Arbeiderpartiet ikke vil gjeninnføre arveavgiften.
Det betyr at de som arver eiendom, verdipapirer og aksjer, bedrifter osv. for titalls, endog hundretalls millioner eller flere milliarder av kroner, skal betalle null - 0 - i skatt. Mens de som jobber og sliter for å *tjene* pengene, kanskje en 400 000 i året fort betaler langt over en tredjedel av disse i skatt.
Det har fått Rødt til å gå ut med et par betimelige utspill:
I tråd med en tidligere snabbstudie jeg gjorde (gå dit for metodebeskrivelse), vil jeg nå gjøre en tilsvarende om et annet begrep: "Globalister". Hvem diskuterer og bruker dette begrepet?
Et søk på Duckduckgo på "Globalists" gir for de første tjue treffene:
https://duckduckgo.com/?q=globalists&t=h_&ia=web (hentet 24.1.2017)
4 treff på wikipedia/ordlister
2 treff på et tidsskrift med tittelen "The Globalist"
Jeg dro med meg en gjeng ned til Universitetsavisa og snakka litt om NTNUs forslag til ny personalpolitikk. Klikk på faksimilen for å se resultatet.
Superkort innlegg i Klassekampen 23.1.17
Pål Steigan kommer i KK 18.1 med en forsinket kommentar til kronikken jeg hadde i 28.12. Her påstår han at jeg har gjengitt ham feil ved å benytte meg av "kreativ sitatteknikk". Dette gjør han gjennom å demonstrere at jeg har gjengitt ham riktig.*
Det sentrale i Steigans innlegg er at han fundamentalt har misforstått viktigheten av kamp mot rasisme (og sexisme for den del). Det innebærer ikke å erstatte klassekampen - det er et fundament for klassekampen. Hvis vi ikke bekjemper ideer som deler opp arbeiderklassen etter etnisitet og kjønn, vil den, slik Marx påpeker i brevet jeg refererte til i kronikken min, være splittet, svak og ute av stand til å gjennomføre samfunnsendring. Bare ved å kombinere radikal omfordelingspolitikk med antirasisme og feminisme kan framtida vinnes for venstresida. Da er det dessverre lite å hente på Steigans nettsted.
18.1 var jeg i debatt på Samfundet, og sannelig har de ikke lagt den ut på video også. Klikk på youtubevideoen for å se.
Temaet? Fra presentasjonen: https://www.samfundet.no/arrangement/1026-onsdagsdebatten-exphil-til-fol...
Innlegg i Universitetsavisa 16.1.17 sammen med Arve Hjelseth. Klikk på faksimilen for å komme dit.
Parallellpublisert på Khrono: http://khrono.no/debatt/ntnus-reklamefilm-har-et-diskutabelt-budskap
