venstresida.net

En lokal fylkestingsrepresentant fra MDG angrep Rødt i kronikkform i sommer i omtrent identisk stil med det Civita gjorde, og gav mulighet for flere tilsvar.

Svar fra undertegnede og gruppelederen i bystyret følger under, eller hos Adressa (28.7.18), her: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2018/07/26/Takk-for-tydeliggj...

Takk for tydeliggjøring av hvor langt til høyre MDG har beveget seg

Rødt går frem på meningsmålingene og har stor vekst i medlemstall. Samtidig er MDG i tilbakegang. Kanskje er det dette som skaper frustrasjon hos Tommy Reinås når han angriper Rødt i Adressa 23.

juli, heller enn å bruke tiden sin på partiene som ikke tar klimaendringer på alvor.
Reinås framstiller det som skrekkelig at vi vil ha et annet samfunn. Det stemmer - særlig innenfor økonomien mener vi at den må demokratiseres og jobbe etter andre mål enn i dag.
Men dette er ikke ukjente tanker for MDG. Et eksempel på det er en kronikk Rasmus Hanson hadde i valgkampen 2013 (Klassekampen 22.7), hvor han skrev om hvordan veksttvangen i økonomien måtte avvikles, hvordan vi måtte ha storstilt sosial utjevning og avsluttet med at «en slik økonomi kan knapt kalles kapitalisme».

I forbindelse med å ha sett på en del kognitive skjevheter har jeg sett at mange av dem, som f.eks. Dunning Kruger-effkten delvis handler om at vi har et overdrevent selvbilde - vi tror vi er bedre og flinkere til det meste enn det vi faktisk er (med unntak av ting vi faktisk er veldig flinke til).

Innlegg i Adresseavisen 23.7.2018

Overalt i den politiske debatten får vi høre at vi må jo jobbe mer. Nå sist i Adresseavisens leder 17.7. Her repeteres NAV-direktør Sigrun Vågengs advarsler om at velferdsstaten står i fare om ikke vi alle jobber mer. Den samme logikken ligger under endringene i pensjonssystemet hvor man nå har lagt det om til en belønningsmodell for å få folk til å jobbe langt inn i søttiåra.

Det alle disse innleggene og kommentarene ser helt bort i fra er den enorme teknologiutviklinga vi har hatt siden den siste store arbeidstidsreduksjonen, åttetimersdagen, som ble innført for hundre år siden. Siden den gang har vi bare hatt noen mindre reduksjoner. I den samme perioden har vi hatt en rivende teknologiutvikling som gjør at en arbeider i løpet av en arbeidstime i dag, kan produsere det mangedobbelte av for hundre år siden.

Og ingenting tyder på at utviklingen stopper. Tvert imot skriver de samme avisene som advarer om velferdsstatens framtid jevnlig om utviklingen av roboter og kunstig intelligens og hvordan det kan bli mye færre arbeidsplasser i framtida. Men når det skal advares om at vi alle må jobbe mer er hele denne utviklingen tydeligvis glemt.

With the sorry state of current Superman-actors, let us share the following exerpt from an interview with the classic Superman-actor, the late, great Christopher Reeve.

In a 1984 interview about a non-Superman film he was starring in, he amongst other things talks on how the film comments om feminism.

Read the entire interview here: https://www.csmonitor.com/1984/0927/092708.html

OPPDATERT: Teksten ble bearbeidet videre til et innlegg hos Radikal Portal. Klikk på faksimilen under for å komme dit

---------

I dag har jeg et innlegg sammen med Arve Hjelseth om omdømmeundersøkelser i akademia og hva de ikke kan si oss. Les det i universitetsavisa her: https://www.universitetsavisa.no/ytring/2018/06/26/NTNU-sett-fra-inn-og-...

Eller i Khrono, her: https://khrono.no/omdomme-bovim-gjovik/sprikende-omdomme-hos-ntnu/228432

Artikkel i Fontene forskning 1/2018 side 82

Undersøkelser av det internasjonale publiseringssystemet for vitenskap viser betydelige utfordringer både med kvaliteten på fagfellevurderinger og tilgang til forskning. Åpen tilgang fører med seg sine egne utfordringer og det er uvisst om den strategien Kunnskapsdepartementet har lagt seg på for å endre publiseringssystemet vil kunne løse problemene.

I siste nummer av tidsskriftet Gnist har jeg en artikkel om teknologiutvikling og dens politiske konsekvenser.

Er det en sammenheng mellom teknologiutvikling og framveksten av høyrepopulisme? Jeg lanserer til slutt i teksten en mulig hypotese også til det. Du får en smakebit fra artikkelen under her, men vil du lese resten, må du nesten skaffe deg Gnist sitt spesialnummer om teknologi som er ute i disse dager.

Fra programmet

Jeg har holdt noen 1.maiapeller opp gjennom årene, men ingen 17. maitaler. Så når jeg ble spurt av 17. maikomiteen på Røros om å holde en tale ved Floers bauta på Røros kirkegård den 17. kunne jeg jo ikke si nei til det. Så talen som er limt inn under, er altså min første 17. maitale. Jeg klarte selvsagt å flette inn litt om politikk og fattig og rik her også. Og litt om mannen som slo Falsen og bragte demokratiet i Norge et skritt framover. Vel bekomme:

Det er et problem for den som forsøker å ta et oppgjør med antisemittisme på venstresida, at en del ytterliggående israelvenner har en tendens til å kalle alle som kritiserer landets politikk for antisemitter.

Det bør likevel ikke hindre oss fra å faktisk ta et oppgjør med den antisemittismen som eksisterer. Heller tvert imot, bør det gjøre oss mer bevisste på å trekke opp tydelige grenser for hva vi mener er akseptabelt, når andre gjør sitt beste for å kludre dem til.