Innlegg i Universitetsavisa 14.2.2016. Klikk på faksimile for å komme dit.

Vi har vært heldige vi som gikk inn i NTNU-fusjonen. Det har NTNUs rektor slått fast flere ganger. Dette er nemlig ingen sparereform. Det er ingen omstilling for å kutte utgiftene, men en endring som skal bedre kvaliteten.

I forbindelse med en revisjon av Rødts arbeidsprogram ble jeg bedt om å lage en artikkel om sosialisme og demokrati til et diskusjonshefte. Jeg legger den selvsagt ut også her. God fornøyelse.

Demokrati, nå!

Tittelen på denne korte artikkelen er inspirert av navnet på det kanskje største venstreradikale mediefenomenet i USA, Democracy Now. Med Amy Goodman som frontfigur startet det på radio på 90-tallet, men tok av på internett når behovet for alternative nyhetskilder ble prekært under Bush-administrasjonens terrorkrig. I dag kan alle se timelange daglige tv-sendinger på nett, og Democracy Now har vært en av de viktigste kanalen for amerikanske dissidenter som Noam Chomsky, Ralph Nader, Edward Said (1935-2003) og Howard Zinn (1922-2010) for å nevne noen. Navnevalget er ikke tilfeldig. Som de skriver på sin egen nettside: “For true democracy to work, people need easy access to independent, diverse sources of news and information.”[1]

Sosialisme er demokrati
Demokrati - folkestyre - har nemlig alltid vært kjernen i alle venstreradikale ideologiske prosjekt. Fra den opprinnelige “venstresiden” sin kamp mot adelens arvelige privilegier i det franske parlamentet, til arbeiderbevegelsens kamp mot de (forøvrig også arvelige) privilegiene til eierklassen, har distribusjonen av makt, slik at vi alle kan være med og bestemme på lik fot, vært den underliggende tanken. Det er en dypt demokratisk tanke. Som Podemos-leder Pablo Iglesias uttrykker det etter å ha sveipet innom den franske revolusjonen og de gamle grekerne:

...democracy is a movement aimed at wresting power from whoever monopolizes it (the monarch or the elites) in order to distribute it among the people, who are called to exercise it for itself or through its delegates.[2]

Reelt demokrati betinger nemlig en reell fordeling av makt i samfunnet, både politisk og økonomisk, for disse sfærene kan ikke skilles, noe vi straks skal komme tilbake til.

Hvis man vil være feminist uten å være rasist er det bare en ting å gjøre - å vurdere sexisme på samme måte uansett hvilken etnisk/kulturell/religiøs bakgrunn overgriper og offer har.

Jeg har registrert at det er enkelte etter gruppeovergrepene i Köln nyttårsaften som påstår at det har vært massive tilløp til å “unnskylde” og “relativisere” overgrepene med bakgrunn i overgripernes etniske bakgrunn. Om så hadde skjedd er det liten grunn til å være uenig med Bjørnar Moxnes i at det ville vært et klassisk tilfelle av “misforstått antirasisme”.

Jeg har likevel ikke sett mye av det. Det jeg derimot har sett er at mange har benyttet den store oppmerksomheten disse overgrepene har fått til å forsøke å skape oppmerksomhet rundt overgrep mot kvinner mer generelt. Er det “relativiserende” i betydning at det nedvurderer alvorligheten av det som skjedde i Köln? Er det feil å gjøre det? Jeg vil si tvert om - for enhver som ser på seg selv som feminist, er det en plikt å benytte en slik sak til å sette oppmerksomheten på overgrep mot kvinner - noe som skjer ofte og alle steder i samfunnet, men dessverre ellers sjelden får den oppmerksomhet det fortjener.

Her på venstresida.net har vi gjentatte ganger tatt til orde mot konspirasjonsteorier - ideer om at komplekse sammenhenger og fenomener blir styrt i hemmelighet av noen med en tydelig agenda. Et av hovedmomentene vi har framført er at disse store konspirasjonene som enkelte fremmer (9/11 f.eks.) selv om de ikke falt på sin egen absurditet, ville være umulig å holde hemmelig over tid.

Se f.eks. Konspirasjonsteorier: http://venstresida.net/?q=node/3430
KonspiraNorge - en kommentar: http://venstresida.net/?q=node/3547
Konspirasjon og strategi: http://venstresida.net/?q=node/3726
Veien til konspirasjonstenking: http://venstresida.net/?q=node/3414

Nå har omsider vitenskapen kommet etter. En Studie av fysikeren David Robert Grimes i PLOSOne presenterer en ligning som undersøker hvor lenge en konspirasjon kan regne med å holdes hemmelig under ulike forutsetninger.

Podemos-leder Pablo Iglesias gikk i går ut og erklærte at Podemos var villige til å gå inn i en regjering med PSOE og det tradisjonelle venstrepartiet UI. Det er på mange måter det perfekte politiske grepet for å få Spania ut av den fastlåste politiske situasjonen landet nå er i, og samtidig få en plattform som kan begynne å ta et oppgjør med den høyreorienterte politikken PP har kjørt med backing fra EU-systemet.

I tider hvor mørke krefter beveger seg i Europa på ny, kan det være betimelig å minne om hvorfor det gikk som det gikk sist gang. En seiglivet myte om det 3. Riket er at "Hitler vant makten ved frie valg", men det er feil. I det siste valget før nazistene kom til makten og demokratiet ble avskaffet gikk de markert tilbake og fikk 33% av stemmene. Langt unna noe flertall.

Det var nok en og annen både blant Ap-medlemmer og oss som har noe mindre illusjoner om det partiet som satte morgenkaffen i Halsen da de leste om Arbeiderpartiets omfavnelse av Frp’s asylforslag i VG 29.12.

Nå som julaften nærmer seg er det viktig å ikke glemme den virkelige grunnen til at vi feirer jul.

Vinteren er lang og mørk, og for å hjelpe oss gjennom den er det viktig at vi skaper oss en liten fest midtveis, slik at vi har noe å glede oss til i perioden hvor det bare blir mørkere.

Ulike kulturelle skikker og tradisjoner, religioner og dess like har skiftet på å være proxy-begrunnelse for feiringen, men den virkelige grunnen har alltid vært feiringen i seg selv.

Så hygg deg med god samvittighet, og gjør feiringen hyggelig for de omkring deg også.

After the seminar: The author of this piece to the left (naturally), Kari in the centre and Pancho from Podemos to the right.

Regjeringspartiene H og Frp har sammen med støttepartiene V og KrF vedtatt å “hjelpe” staten med å “avbyråkratisere seg”. Det gjør de rett og slett med å skjære flatt 0,6% av budsjettene i hele statlig sektor årlig. Her spiller de naturlig nok på fordommer som finnes i deler av befolkningen om en byråkratisk og ineffektiv offentlig sektor.