I tråd med en tidligere snabbstudie jeg gjorde (gå dit for metodebeskrivelse), vil jeg nå gjøre en tilsvarende om et annet begrep: "Globalister". Hvem diskuterer og bruker dette begrepet?

Et søk på Duckduckgo på "Globalists" gir for de første tjue treffene:
https://duckduckgo.com/?q=globalists&t=h_&ia=web (hentet 24.1.2017)

4 treff på wikipedia/ordlister
2 treff på et tidsskrift med tittelen "The Globalist"

Jeg dro med meg en gjeng ned til Universitetsavisa og snakka litt om NTNUs forslag til ny personalpolitikk. Klikk på faksimilen for å se resultatet.

Superkort innlegg i Klassekampen 23.1.17

Pål Steigan kommer i KK 18.1 med en forsinket kommentar til kronikken jeg hadde i 28.12. Her påstår han at jeg har gjengitt ham feil ved å benytte meg av "kreativ sitatteknikk". Dette gjør han gjennom å demonstrere at jeg har gjengitt ham riktig.*

Det sentrale i Steigans innlegg er at han fundamentalt har misforstått viktigheten av kamp mot rasisme (og sexisme for den del). Det innebærer ikke å erstatte klassekampen - det er et fundament for klassekampen. Hvis vi ikke bekjemper ideer som deler opp arbeiderklassen etter etnisitet og kjønn, vil den, slik Marx påpeker i brevet jeg refererte til i kronikken min, være splittet, svak og ute av stand til å gjennomføre samfunnsendring. Bare ved å kombinere radikal omfordelingspolitikk med antirasisme og feminisme kan framtida vinnes for venstresida. Da er det dessverre lite å hente på Steigans nettsted.

18.1 var jeg i debatt på Samfundet, og sannelig har de ikke lagt den ut på video også. Klikk på youtubevideoen for å se.

Temaet? Fra presentasjonen: https://www.samfundet.no/arrangement/1026-onsdagsdebatten-exphil-til-fol...

Innlegg i Universitetsavisa 16.1.17 sammen med Arve Hjelseth. Klikk på faksimilen for å komme dit.

Parallellpublisert på Khrono: http://khrono.no/debatt/ntnus-reklamefilm-har-et-diskutabelt-budskap

WARNING: I recently did the following study over a short period of time, not knowing exactly what to do with it. I now realize it will be a long time until I'll have the time to go through it, clean up links, language and structure for any serious publication, but as it is a hotly debated topic, I decided to just dump the text as is. So take it "as is".

Over the past few years I have increasingly come across tales of how radical students with strong anti-racist and feminist views are threatening freedom of speech and academic freedom across campuses, particularly in the USA. Key terms describing how this is done are "trigger warnings" and "no platforming", and the students are often described as "Social Justice Warriors".

The criticism of this development is often right wing, but not always. It even made its way into the Norwegian journal, Prosa, a journal about nonfiction prose writing.

How problematic is this in principle?

Siden det er så mange som maser, så kan vi få lagt dette tullet dødt en gang for alle. Det viktigste og ypperste norsk kultur noensinne har frambragt, i tilfeldig rekkefølge:

- Lærerinne Helene C. Kløvstad (oversettelse)
https://no.wikipedia.org/wiki/Helene_Kl%C3%B8vstad

- Simplifax (musikk)

Den kjente polske sosiologen Zygmunt Bauman er død, 91 år gammel. Han har vært viktig på mange områder, også med en modernitetskritikk som er relevant for de av oss som er opptatt av sammenhengen mellom teknologi, samfunn og etikk.

Kronikk i Adresseavisen 6.1.2017

Mandag 19.12 var jeg på en høytidelig innvielse av det nye Teknologibygget på Kalvskinnet. En innvielse som ironisk nok også fungerte som gravøl over NTNUs Fakultet for Teknologi, tidligere HiSTs Avdeling for Teknologi, tidligere Trondheim Ingeniørhøgskole, tidligere Trondhjems tekniske Mellemskole - Teknikern' på folkemunne.

I ulike varianter og under ulike navn er det fra 1.1 2017 ugjenkallelig slutt for et fagmiljø som grovt sett har vært organisatorisk og geografisk samlet siden 1912, først i Munkegata og fra 1930 på Kalvskinnet i Trondheim. I likhet med NTH hadde skolen likevel røtter tilbake til Trondheim Tekniske Læreanstalt fra 1870. Slik sett er det 146 år med ingeniørhistorie i Trondheim som nå avsluttes, hvorav 103 år i den enheten som nå splittes opp og fordeles på mange ulike NTNU-fakulteter og 86 år på Kalvskinnet som etter alle solemerker vil bli rensket for ingeniørstudenter om kun få år.

Men nostalgi og tilbakeblikk har begrenset verdi i 2016. Om noe må det være for å peke på hvilket ansvar NTNU nå har tatt på seg for å ivareta disse utdanningene i framtiden. Det er jo framtiden det er mulig å gjøre noe med. Mange fra ingeniørutdanningene ser nok likevel på den med høyst blandede følelser. Erfaringene med fusjonen så langt framstår nemlig ikke så gode, og utgangspunktet var heller ikke av de beste.

Klassekampen ville gjerne trykke en kortversjon av Padikal Portal-teksten min (http://venstresida.net/?q=node/3834) som kronikk, og det fikk de selvsagt lov til. Klikk på faksimile for større versjon:

Kronikk i Klassekampen 28.12.2016.