Utdanning

Ny bok: Teknologi og vitenskap - Historie, metode, etikk og miljø


Som noen kanskje har fått med seg små hint om, har jeg nå kommet med en ny bok. Det er 480 sider med vitenskap, teknologi og samfunn (og sammenhengen derimellom) - strengt tatt om alt - på Universitetsforlaget.

Jeg har jobbet med dette på si i noen år nå, så det er godt å endelig få gitt den ut. Den skal brukes i undervisning, men jeg tror den er interessant også for lesere av denne bloggen som har en generell interesse for teknologi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori, kildekritikk og kritisk tenkning, pseudovitenskap, etikk, klima osv. osv.

For en mer fullstendig oversikt over tema, har forlaget lagt ut hele innholdsfortegnelsen som en pdf på sine sider.

Jeg kommer til å legge ut framtidige oppdateringer om boka under her. Den ligger nå hos forlagssentralen, og kan bestilles via alle bokhandler, både på nett og fysisk, men også portofritt direkte fra forlaget.

KJØP BOKA HER!



En campusprosess som tar vare på alle

I forbindelse med ettervirkningene av NTNU-fusjonen sitter jeg p.t. i en styringsgruppe for campusflytting av enkelte fagmiljø. I den forbindelse heg jeg i deg et (svar)innlegg i Universitetsavisa. Trykk på faksimile.

Akademisk frihet under press?

Jeg dro med meg en gjeng ned til Universitetsavisa og snakka litt om NTNUs forslag til ny personalpolitikk. Klikk på faksimilen for å se resultatet.

Exphil til folket

18.1 var jeg i debatt på Samfundet, og sannelig har de ikke lagt den ut på video også. Klikk på youtubevideoen for å se.

Temaet? Fra presentasjonen: https://www.samfundet.no/arrangement/1026-onsdagsdebatten-exphil-til-fol...

Lojalitet og stolthet


Innlegg i Universitetsavisa 16.1.17 sammen med Arve Hjelseth. Klikk på faksimilen for å komme dit.

Parallellpublisert på Khrono: http://khrono.no/debatt/ntnus-reklamefilm-har-et-diskutabelt-budskap

Is the SJW-threath to academic freedom real, or just a right wing fantasy? A preliminary examination

WARNING: I recently did the following study over a short period of time, not knowing exactly what to do with it. I now realize it will be a long time until I'll have the time to go through it, clean up links, language and structure for any serious publication, but as it is a hotly debated topic, I decided to just dump the text as is. So take it "as is".

Over the past few years I have increasingly come across tales of how radical students with strong anti-racist and feminist views are threatening freedom of speech and academic freedom across campuses, particularly in the USA. Key terms describing how this is done are "trigger warnings" and "no platforming", and the students are often described as "Social Justice Warriors".

The criticism of this development is often right wing, but not always. It even made its way into the Norwegian journal, Prosa, a journal about nonfiction prose writing.

How problematic is this in principle?

Norsk kulturkanon - dette er fasiten, alle som er uenige er dilettanter

Siden det er så mange som maser, så kan vi få lagt dette tullet dødt en gang for alle. Det viktigste og ypperste norsk kultur noensinne har frambragt, i tilfeldig rekkefølge:

- Lærerinne Helene C. Kløvstad (oversettelse)
https://no.wikipedia.org/wiki/Helene_Kl%C3%B8vstad

- Simplifax (musikk)

Nå er det slutt

Kronikk i Adresseavisen 6.1.2017

Mandag 19.12 var jeg på en høytidelig innvielse av det nye Teknologibygget på Kalvskinnet. En innvielse som ironisk nok også fungerte som gravøl over NTNUs Fakultet for Teknologi, tidligere HiSTs Avdeling for Teknologi, tidligere Trondheim Ingeniørhøgskole, tidligere Trondhjems tekniske Mellemskole - Teknikern' på folkemunne.

I ulike varianter og under ulike navn er det fra 1.1 2017 ugjenkallelig slutt for et fagmiljø som grovt sett har vært organisatorisk og geografisk samlet siden 1912, først i Munkegata og fra 1930 på Kalvskinnet i Trondheim. I likhet med NTH hadde skolen likevel røtter tilbake til Trondheim Tekniske Læreanstalt fra 1870. Slik sett er det 146 år med ingeniørhistorie i Trondheim som nå avsluttes, hvorav 103 år i den enheten som nå splittes opp og fordeles på mange ulike NTNU-fakulteter og 86 år på Kalvskinnet som etter alle solemerker vil bli rensket for ingeniørstudenter om kun få år.

Men nostalgi og tilbakeblikk har begrenset verdi i 2016. Om noe må det være for å peke på hvilket ansvar NTNU nå har tatt på seg for å ivareta disse utdanningene i framtiden. Det er jo framtiden det er mulig å gjøre noe med. Mange fra ingeniørutdanningene ser nok likevel på den med høyst blandede følelser. Erfaringene med fusjonen så langt framstår nemlig ikke så gode, og utgangspunktet var heller ikke av de beste.

De norske hovedsammenslutningene

Vi fortsetter serien med tekster med bakgrunn i arbeiderbevegelsens historie. Nå skal vi kikke litt på de norske hovedsammenslutningene, historien og hva som skiller dem.

LO-dominans
Landsorganisasjonen i Norge (LO) er den klart eldste av hovedsammenslutningene vi i dag finner i det norske arbeidslivet, og den har vært den overlegent største i hele sin historie. LO ble dannet i 1899 gjennom en sammenslutning av mindre forbund, og etter mønster og inspirasjon fra den sosialistiske bevegelsen som hadde fått et gjennombrudd lenger sør i Europa (Olstad 2009, s. 18).

LO hadde som hovedorganisasjon lenge vært supplert med flere mindre fagforeninger, men fra 70-årene økte konkurransen. Da ble to nye hovedsammenslutninger etablert. Dannelsen av Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) i 1975 og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) i 1977 utgjorde den første reelle utfordringen mot den enerådende stillingen LO til da hadde hatt som hovedsammenslutning på det nasjonale planet (Bergh 2009, s. 67).