På kino med Arne

Det er alltid trist når interessante tenkere faller bort. Så også med Arne Næss som bisettes i dag. I et merkelig (eller ikke så merkelig da - jeg kjøper mye bøker) sammentreff, kjøpte jeg for litt over en uke siden - rett før Næss døde - et signert eksemplar av hans "Økologi, samfunn og livsstil" på Bybroen Antikvariat i Trondheim. (Bybroen har tradisjonelt hatt et svært godt utvalg av Arne Næss-bøker, siden eieren har samarbeidet en del med Næss, og antikvariatet kan forøvrig anbefales.)

Selv om jeg ikke uten videre er helt enig med all filosofien hans, setter jeg selvsagt også pris på tenkere som nettopp provoserer, og får meg til å tenke andre tanker. Jeg husker et foredrag jeg var på med Næss på Studentersamfundet i Trondheim for en 8-9 år siden (røffli), hvor jeg ble ganske irritert over hans "gjør hva du vil"-filosofi. (I en karikert utgave kan den kanskje representeres med Narvesens "har du lyst, har du lov".) Kan man se for seg et samfunn hvor 90% av innbyggerne er filmstjerner og ingen jobber som hjelpepleiere? (For igjen å karikere dagens fjortisers karriereønsker.) Nå vel - jeg tror nok at en viss begrenset følelse av ansvar overfor sine medmennesker og samfunnet med fordel kan blandes sammen med dine egne primærønsker når avgjørelser skal tas. (Og det gjør de naturligvis uansett da samfunnet setter en del rammer du samme hva du ellers måtte mene er nødt til å forholde deg til (alle kan f.eks. naturligvis ikke bli filmstjerner (om ikke Warhols 15.-minutts-spådom slår til i en litt spesiell variant)).) Jeg tror det i sum vil gi det beste resultatet for alle. Man bør ikke overdrive i Narvesen-retningen heller, like lite som i den andre.

På tross av denne uenigheten (eller kanskje delvis også på grunn av den) har mine (beskjedne men dog) kontaktpunkter med Næss og hans tenkning vært et positivt bidrag til min egen intellektuelle utvikling. Hans viktige og ikke minst tidlige innsats i å sette fokus på miljøproblematikken her til lands vekker lite annet enn beundring, og jeg blir alltid litt rørt når jeg ser bildet av professor Næss som bæres bort av politiet under Mardøla-aksjonen i 1970. Konsekvent var han også senere når han støttet Natur og Ungdoms aksjoner mot utbygging av Snøhvit. Det er ikke vanskelig å si seg enig i at det kan finnes ting her i verden som er viktigere enn det til enhver til rådende lovverk, og som rettferdiggjør bruken av sivil ulydighet som aksjonsform. Det er heller ikke vanskelig å være enig i at å redde biosfæren på planeten vår er en av disse.

Den siste gangen jeg personlig så Arne Næss ”live”, var – overraskende nok – på kino. Jeg var i Oslo i 2004 (sannsynligvis på en eller annen konferanse, eller et eller annet møte), og bestemte meg for å slå i hel noen timer en kveld ved å gå på kino med noen venner. Valget var (den gang) rimelig enkelt i og med at Walter Salles ” Motorsykkeldagbøkene” nylig var satt opp. En nydelig film, vakkert skutt, og med Gael García Bernal i en fantastisk rolleprestasjon som en ung Ernesto ”Che” Guevara. Jeg skal nok innrømme at jeg ble litt overrasket når nettopp Arne Næss kom med ledsager og plumpet ned i setet ved siden av meg. (For å være presis: setet til høyre for meg, men nå befinner jo de aller fleste seg til høyre for meg, så det var jo ikke så overraskende.) Jeg ville selvsagt ikke forstyrre Næss, som allerede da var en gammel mann, så jeg gjorde ikke noe nummer ut av det, men jeg husker det selvsagt. Jeg har siden heller ikke latt anledningen gå fra meg til å påpeke at Næss i tillegg til å være en interessant tenker også er en mann med uklanderlig filmsmak, før jeg naturlig nok namedropper filosofen ved å nevne i forbifarten noe om sist vi var på kino sammen og så ”Motorsykkeldagbøkene”.

En bra film – den anbefales. Det samme gjør aksjoner som Mardøla-aksjonen. Vi har fortsatt alle noe å lære av Arne Næss.

Annet å lese:
Minneord fra Frederic Hauge (hos Dagbladet, men dog):
http://www.dagbladet.no/2009/01/20/nyheter/arne_ness/bisettelse/4451121/

Næss om logikk og semantikk i NRK:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/452462

Tolv anklager mot vitenskapen fra Flux:
http://www.flux.no/default.pl?showArticle=353&pageId=221

Jeg var ikke på kino og så Motorsykkeldagbøkene, jeg kjøpte filmen på DVD - heldigvis. Heldigvis på grunn av at da kunne jeg spole meg fordt gjennom de kjedelige partiene i filmen, og dem var det veldig mange av. Tror jeg brukte 30 minutter på hele filmen. Gjeeesp.

Når det gjelder Arne Næss tror jeg det er mange som kommer til å ha glede av denne mannens tanker i lang tid fremover gjennom hans bøker.

Om du ikke liker filmer som tar seg litt bedre tid til å gå i dybden på personene, kan jeg heller anbefale "Transporter 3".

Beste linken på Venstresida.net noen sinne! (Flux er et meget bra blad!)

Likte særlig dette om reduksjonisme i forbindelse med vitenskapen:

"- Biokjemien reduserer livet til kjemiske forbindelser. Psykologien reduserer kjærligheten til drift. Religionsvitenskapen «bortforklarer mysteriene.» Bevissthet forklares ved ubevisste, mekaniske prosesser. Reduksjonisme får man når man overser at fx temperatur er noe mer enn molekylbevegelser, akkurat som sult er noe mer enn kontraksjon av magesekken. Hva tingene egentlig er for noe forveksles med hva vitenskapen har å si om dem."

Og dette:

"Reduksjonisme bør heller ikke være et problem så lenge den ikke gjøres til ontologi, til virkelighetsbeskrivelse."

Dette plukket hvertfall ikke jeg opp på ex-phil, og brukte flere år som fysikkstudent på universitetet med reduksjonistiske briller. Kanskje ikke så rart, for det var jo om å gjøre å lese så lite som mulig på ex.phil...

Det likte du vel ja Mytola :)

Jeg for min del synes "reduksjonisme" er et feilaktig begrep. Ingenting av gleden over kjærligheten, av ærefrykten overfor naturen og universet blir redusert ved at man oppnår ny kunnskap om hvordan disse tingene henger sammen på et mer grunnleggende nivå. Heller tvert imot.

Jeg for min del likte ex.phil, og har alltid syntes at de mer filosofiske aspektene ved og konsekvensene av innsikten fra realfagene har vært av det mer interessante å hente derfra.

Reduksjonisme er jo et ganske etablert begrep. Det handler ikke om at gleden blir borte når man får mer naturvitenskapelig kunnskap. Jeg er helt enig med deg i at kunnskapen vi får gjennom vitenskapen er spennende, og har glede av å forske (nesten) hver dag. Som Arne Næss så vist sa:

"Reduksjonisme bør heller ikke være et problem så lenge den ikke gjøres til ontologi, til virkelighetsbeskrivelse."

Man kan glede seg over alt det spennende vitenskapen gir oss, men det er dumt å legge mer i den enn det den er. Konseptet sult er mer enn den biologiske forklaringen av kontraksjon av magesekken.

"Konseptet sult er mer enn den biologiske forklaringen av kontraksjon av magesekken."
Slike diskusjoner blir vel fort bare semantikk rundt hva det vil si at noe "er", eller at noe er "virkelig", og hvorvidt man kan og evt. hvordan man kan skille mellom et menneskes oppfattelse av noe på den ene siden, og eksistensen av noe virkelig utenfor mennesket på den andre siden. Om man ikke kan gjøre et slikt skille blir alt like virkelig - en feberfantasi blir like virkelig som naboen f.eks., og en fantasivenn like virkelig som en virkelig venn. (I en slik tankerekke kan jo også Gud være virkelig, på samme måte som en fantasivenn kan.)

Dette er likevel en annen forståelse av "virkelig" enn det som normalt brukes i språket i alle fall. Dersom man dermed aksepterer et skille mellom noe "eksternt" og "internt" - noe jeg mener er meningsfylt - gir det mening å legge noen begrensinger rundt "eksistens"-begrepet som gjør at verken dragen i garasjen til Carl Sagan, tekanna til Russel, eller Gud eksisterer. Ockhams barberkniv er kjekk å ha i så måte synes jeg. (Men akkurat det synes kanskje du også?)

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering