"De første skal bli de siste, står det i skriften" hadde jeg tenkt å innlede denne puljen med.

Så tenkte jeg de kunne få bli den siste puljen jeg anmeldte, men siden Fantomet og Modesty Blaise lar vente på seg, må jeg ta den siste planlagte runden med "Europas beste julehefter + juleaction" til slutt.

Menmen - her får dere uansett anmeldt et knippe klassiske amerikanske avisserier.

Juleklassikere
I år som før, har man samlet tre julehefter som nok slet litt med salget til et tjukkere hefte med juleklassikere, og i år som tidligere funker det bedre enn enkeltheftene. Der 32 søndagssider på rad med Skippern' kan bli litt kjedelig, funker det bedre med litt avveksling etter halvparten. OG vi får litt mer serier for pengene også, siden sidetallet øker mer enn prisen. Så til de enkelte seriene: Hårek gir oss klassisk Dik Browne (noe som er bra, siden arvtageren ikke holder samme kvalitet). Historiene er bra, men som mangeårig serieleser kjenner jeg igjen en del av disse sidene fra 1974 fra før-

Snøfte Smith er litt mer up to date og gir oss sider fra 2009, men jeg må nok innrømme at det er litt middelmådige vitser ute og går her. Selv om serien nok gir et bedre sosialrealistisk blikk på livet i Appalachene enn den nedlatende "Hillbilly elegi".

For Skippern's del er det fortsatt godt å slippe reproduksjon av de samme Sagendorfsidene. Hy Eisman er svakere tegneteknisk, men vitsene er ok og avveksling er grei. Men hva med å finne litt Bobby London eller EC Segar til oss? Skippern-historien har jo så mye å ta av? Og jeg må si jeg personlig er nysgjerrig på den nyeste tegneren - Randy Milholland. Det lille jeg har sett av ham har vært ganske bra.

Terningkast: 4 -

Billy
Også i år får vi to nytegnede historier. Åpningshistorien er en åpenbart skandinaviaflørt hvor gjengen fra Sumpleiren drar Skandinavia rundt for å forsøke å feire jul. Det er jo morsomt med noe nytt, men resultatet blir bare midt på treet.

I tillegg får vi noen gamle klassikere. Det er et fint grep å plassere tematiske striper sammen. I år har man har samlet Sjantens drømmesekvenser over flere år. Det funker ok og gir et morsomt innblikk i Sjantens underbevissthet.

Terningkast: 3+

Juleduell: Knoll og Tott vs Kapteinens jul
Også i år blir det knallhard fighting mellom de to Knoll- og Tottheftene!

Knoll og Tott-sidene er fra 1950 og er preget av mye vitser og hyss med dyr. De er av Doc Winner, og ikke Knerr, som kanskje er best kjent, men Winner holder en bra tegnestil i disse sidene. Dene r detaljrik og med god komisk timing. Noe av problemet er kanskej at vitsene blir litt repetitive. Det blir et fint avbrekk å få en litt lengre sekvens over flere sider med Fredrik som smørsanger. Det er et hederlig unntak som løfter heftet.

Kapteinens jul er nyere - så sent som fra 1964 faktisk. Det har litt enklere streker, men en del mer variasjon på manussiden og flere sider som danner lengre historier. Som bonus får vi også en faksimile av en side fra 1911, med litt informasjon rundt. Det var interesant. På minussiden kommer sidene tydeligvis fra bildefiler med for høy komprimering, slik at fargene forvrenges i kantene. Det var unødvendig.

De to heftene har ulike styrker og svakheter. K&T er bedre tegnet og bedre på teknisk gjengivelse, KJ er bedre på manussiden og har et spennende ekstramateriale.

Totalt sett blir det jevnt, men KJ vinner på ekstramaterialet.

Terningkast: Knoll og Tott: 4, Kapteinens jul: 4+

Fiinbeck & Fia
Du vet hva du får med Fiinbeck & Fia. Det er (og jeg har sikkert dratt denne vitsen et år før, men når heftene er like blir anmeldelsene det også, lev med det) ironisk at serieskaperen heter McManus, for det er slett ikke manus, men streken som er seriens sterkeste side. Det er en klassisk Art Deco-stil og en ligne claire før Hergé.

Årets søndagssider er fra 1953-54. På manussida går det meste etter tradisjonen fra det gamle norske folkeeventyret "Dumme menn og troll til kjerringer". Slik sett, kan det som Knoll og Tott bli litt repetetivt.

Terningkast: 4+

Blondie
Blondie er en svært tradisjonell serie og årets hefte er som Fiinbeck & Fia fra midten av 50-tallet. Dermed er det også bra tegnet. Der Fiinbeck parodierer den nyrike familiens liv, er Blondie en familieserie om den tradisjonelle amerikanske middelklassen, med enebolig i forstaden, kontorjobb til mannen og hjemmeværende kone, og to barn i passe alder.

Slik var livet aldri for et flertall av amerikanere, men i dag framstår det i hvert fall som fri fantasi. Slik sett danner serien en interessant, men akk så forutsigbar kontrast mot vår samtid. Dette er tiden Trump-velgerne ønsker seg tilbake til, samtidig som det er en verden helt uten rom for Trump. Konfliktene er i de små hverdagslige forviklingene, gjerne med Dagobert (som systematisk bare blir kalt "Dag" i heftet, fy for skam) som den som dummer seg ut.

Det er på det jevne, men ikke mer.

Terningkast: 3+

PULJEVINNER BLIR ... Hjelp - det er to som har fått 4+: Fiinbeck & Fia og Kapteinens jul.

Det betyr ekstrarunde! Med brutal sjefsavgjørelse fra anmelderen - og der vinner F&F knock out på den visuelle siden med McManus sin nydelige strek opp mot de dårlige digitale filene KJ er basert på i år!

PULJEVINNER BLIR FIINBECK & FIA!