Det er på tide med en ny runde med oppsummeringer, med noen lenker. Hva har skjedd siden sist?

1. Rødts eminente første nestleder har vært på Dagsnytt atten og diskutert økende ulikheter med Siv Jensen:

Se debatten her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56092018/20-09-2018#t=30m5...
Og finansministeren som ikke vil henge seg opp i tall finner du her: https://frifagbevegelse.no/nyheter/de-rikeste-blir-stadig-rikere--vi-ma-...

2. Nok en av ytringsfrihetens riddere gjør det han kan for å forsøke å tvinge andre til taushet. Denne gangen er det Jordan Peterson. Som Kate Manne sier: "Like many of his ilk, what he really seems to be demanding — when one examines his actions rather than words — is to be able to speak free from legitimate social consequences, such as other people talking back.”
Les mer om saken her: https://www.thecut.com/2018/09/jordan-peterson-threatened-to-sue-feminis...

3. Mens vi snakker om ytringsfrihet. Det får være måte på hvor mye skinndebatter vi skal drive med. Etter å frustrert ha fulgt med på hvordan folk misforstår med eller uten vilje og bevisst eller ubevisst velger å angripe den mest ytterliggående tolkningen av det mest ytterliggående motargumentet de får heller enn å lytte og gå i dialog med litt mer innestemme, måtte jeg lage et teit ordspill av det:

Som et eksempel på hva jeg tenker på, les gjerne dette eminente møtereferatet om "avkolonialisering" av akademia hos Morgenbladet:

"Det kan være vi er enige, bare at vi snakker ulike språk.

Da fikk vi vite det. Avkolonisering handler ifølge Benjaminsen ikke om å forkaste en århundrelang vitenskapstradisjon, men om å undersøke hva som kan ha blitt neglisjert av andre tankesett. Så kort, så enkelt."
https://morgenbladet.no/aktuelt/2018/09/avkoloniseringsdebatten-8-juni-2...

4. Ellers så er jeg helt for håndhilsing, men det er noe påfallende hvor essensielt noe relativt uvesentlig plutselig blir for vår kulturs overlevelse.

5. Og til slutt: Osloskolen. Dersom noen trenger et prakteksempel på Antonio Gramscis beskrivelser om en "stillingskrig" i en kamp om ideologisk hegemoni, er det som skjer i Osloskolen nå en studie verdt. Et rødgrønt byråd ville snu skuta. En administrasjon strittet imot. Ingenting overraskende der, men det som overrasker meg er hvor langt administrasjonen er villig til å gå for å forsøke å kvitte seg med eller stilne motkreftene. Man så det i saken med Simon Malkenes, og man ser det nå i saken med å forsøke å "ta" byråden.

Og Civita og høyrepolitikere hopper mer enn gjerne inn og bærer ved til bålet. En utveksling jeg bet meg merke i var følgende:

Simon Malkenes peker på hvordan det selvsagt var mindre støy da Høyrebyrådet og administrasjonen presset på i samme retning, noe som førte til juks og ymse tilpasninger (teaching to the test):

Alt var bedre før, i mytefortellingenes tid. https://t.co/OAHC9GL1Jz pic.twitter.com/ogEETTGwAY

— Simon Malkenes (@SimonMalkenes) September 12, 2018

Forhenværende høyrebyråd Anniken Hauglie protesterer og avviser juks:

Det ble ikke jukset. Flomlyset har stått på @Osloskolen i alle år. Det burde blitt gjort ned flere. For øvrig et imponerende arkiv du har.

— Anniken Hauglie (@AnnikenHauglie) September 12, 2018

Malkenes kontrer ved å legge ut et bilde av gamle øveprøver:

Joda. På din vakt. Hvorfor gjorde du ingenting? https://t.co/cb5oQDBmb8 pic.twitter.com/2FLxLikBFn

— Simon Malkenes (@SimonMalkenes) September 12, 2018

Og vips ble det helt stille fra Hauglie...

Det er neppe mye tvil om hvem som har rett i denne saken. Måten Osloskolen har vært drevet på har vært skandaløs, og som Svein Sjøberg viser i denne teksten om en evalueringsrapport, er det kanskje primært etaten som misbruker offentlige midler for å fremme sitt ideologiske syn: https://morgenbladet.no/ideer/2018/09/merkelig-bi-rapport-om-osloskolen

Men hvem som ender opp med å få rett er et annet spørsmål. Vi får for norsk skole og norsk demokratis skyld, håpe det ikke blir hoffet rundt Astrid Søgnen.