Tale ved Richard Floers bauta 17. mai 2018


Fra programmet

Jeg har holdt noen 1.maiapeller opp gjennom årene, men ingen 17. maitaler. Så når jeg ble spurt av 17. maikomiteen på Røros om å holde en tale ved Floers bauta på Røros kirkegård den 17. kunne jeg jo ikke si nei til det. Så talen som er limt inn under, er altså min første 17. maitale. Jeg klarte selvsagt å flette inn litt om politikk og fattig og rik her også. Og litt om mannen som slo Falsen og bragte demokratiet i Norge et skritt framover. Vel bekomme:

Gratulerer med dagen! Når vi i dag feirer grunnlovsdagen 17 mai, er det en feiring som samler alle innbyggere i Norge. Uansett alder, kjønn, politisk bakgrunn, etnisitet har den norske grunnlovsfeiringa en bred oppslutning.

Slik er det ikke i alle andre land. I noen land er det få som feirer nasjonaldagen og den preges av en type nasjonalisme mange ikke stiller seg bak. Hvorfor har det blitt annerledes i Norge?

Jeg tror det er fordi det vi feirer her i Norge 17. mai først og fremst er demokrati og frihet. Det er ting vi har måttet kjempe for jevnlig, i 1814, 1905 og 1940-45, og som har stor oppslutning blant nordmenn av alle slag.

Men, som vi ser rundt oss i verden, demokrati er ikke noe vi har vunnet en gang for alle. Og det er ikke noe som kom over natta. I 2013 feiret vi hundreårsjubileet for kvinnelig stemmerett. Da grunnloven ble signert skulle det altså fortsatt gå nesten hundre år før begge kjønn fikk stemme. Neste år skal vi feire hundreårsjubileet for at vi virkelig fikk allmenn stemmerett. Da fikk også de som gikk på offentlig fattigstøtte stemmerett og stemmeretten ble helt uavhengig av størrelsen på lommeboka.

Men dette var en lang prosess som startet over hundre år før, og her var Richard Floer som vi nå står ved grava til for å minnes, en viktig aktør.

I 1814 var det nemlig ikke gitt at så veldig mange skulle få stemmerett. I mange land rundt oss var det bare de rikeste borgerne og de største bøndene som fikk stemme. Mange ønsket nok at det skulle bli slik i Norge også.

Historiker og tidligere utenriksminister Halvdan Koth beskriver i sitt bidrag til boka "Omkring 1814" utgitt i 1967 hvordan mannen som ofte omtales som grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, i 1814 la fram et forslag til Stortinget som ville begrense stemmeretten ved 3 Livlands pund skyld. (Det var vanlig den gang å beskrive størrelsen på gårdene etter hvor mye skatt de måtte betale.)

Men det gikk ikke upåaktet hen. Koth beskriver det slik: "En mann som aldri før hadde lati opp munnen sin på Eidsvoll, ein hytteskrivar Richard Floer frå Røros, var den fyrste som tok til motmæle, og han fikk stort fylgje av unamngjetne folk". Konklusjonen ble: Her var det mannen, og ikke skylddaleren som skulle stemme!

Dette var kanskje det første av mange viktige slag som utvidet stemmeretten til det vi har i dag. Floors seier på Eidsvoll gjorde at alle bønder fikk stemmeretten, også de fattigste småbøndene.

Det er kanskje ikke så mange som husker Richard Floer i dag. Men han nedkjempet altså Christian Magnus Falsen på Eidsvoll i 1814, og brakte demokratiet i Norge et viktig skritt framover. Det er mer enn de fleste av oss kan skryte på seg, og gjør at det er vel verdt å minnes ham på denne dagen. Takk Richard.


Kort biografisk informasjon om Richard Floer fra programmet.


Fra programmet

I media hos Rørosnytt: http://rorosnytt.no/vakker-minnestund-pa-17-mai/

Hei
Der fylte du ut eit kunnskapshol hjå meg.

Det var et kunnskapshull hos meg også, helt til jeg fikk oppdraget med denne talen, og måtte forsøke å grave litt i denne karen :)

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering