The Listhaug Files

Det er jo hyggelig at Sylvi Listhaug tar seg litt tid fra sin travle statsrådshverdag og valgkamp for å svare på innlegget mitt om insentivordninger.

Kanskje særlig når innlegget er så fornøyelig som dette (klikk på faksimile):

Så gir det meg selvsagt også anledning til å skrive enda litt mer om dette temaet i et tilsvar. Svaret under stod i Klassekampen 15.8.2015.

Bør elevene ofres for innsparinger?

Sylvi Listhaug har 13.8 et svar til mitt innlegg hvor jeg påpeker hvor kontraproduktivt økonomisk insentivstyring er som en kommentar til hennes forslag om å gi økonomisk belønning til elever som fullfører videregående på to år. Hun har en forutsigbar innledning hvor hun bruker det at jeg er Rødt-politiker til å forsøke å diskreditere innholdet i innlegget mitt. Om jeg skulle senke meg ned til hennes nivå kunne jeg jo påpeke at forakt for vitenskapelig kunnskap ikke er overraskende når det kommer fra klimafornekternes parti, men det skal jeg la være. (Ops. Der gjorde jeg det visst likevel. Se hva du fikk meg til å gjøre, Sylvi.)

Hun kritiserer videre at jeg henviser til to amerikanske studier som er ti år gamle. Selv henviser hun til en norsk studie fra 2012. Til det er det to ting å si: 1) Det var overraskende antiamerikansk til å komme fra Frp, og 2) Selv om studien hun henviser til (Gunnes, Kirkebøen og Rønning) er fra 2012, er dataene fra 1990-1995, altså over 20 år gamle. Personlig synes jeg ikke det er så relevant, men siden Listhaug åpenbart synes ti år er for lang tid, antar jeg hun nå vil avvise denne studien fullstendig.

For den som vil ha en enkel populærvitenskapelig innføring i forskningsstatusen på motivasjon og økonomiske insentiver, kan jeg forøvrig anbefale Daniel Pinks bok “Drive” som henviser til en lang rekke studier som bekrefter mitt poeng ytterligere: Kvaliteten på utført arbeid blir dårligere når mennesker underlegges økonomiske insentivsystemer.

Om vi ser bak Listhaugs lett gjennomsiktige politikerretorikk og tar et nyansert blikk på forskningen, er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom studiene jeg henviser til og Listhaugs. Jeg er nemlig først og fremst opptatt av kvaliteten på norsk skole. Det er selvsagt mulig å presse noen flere elever hurtigere igjennom - kanskje også med økonomiske insentiver - på tross av at kvaliteten vil gå ned.

Spørsmålet er om dette er ønskelig, og det er et politisk, og ikke vitenskapelig spørsmål: Vil vi ha ungdom med dårligere kunnskap hvis vi kan spare noen kroner på det? For meg er svaret nei. De siste årenes utvikling med ungdomskull som legger stadig mer press på seg selv for å være flinke og perfekte både i og utenfor skolen, med en forutsigbar og dramatisk økning i psykiske problemer peker også i retning av at økonomisk press i tillegg ikke er det som skal til.

For Frp som vil frigjøre mer midler til skattelette for sine rike onkler og tanter er svaret tydeligvis ja. Det er det jo greit å få synliggjort nå før valget.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering