Nyfascistisk unnvikelsestrategi

I dag var jeg i en liten nettdebatt om det nyfascistiske tidsskriftet Målmannen.

Det startet med at en debattant ble gjort oppmerksom på denne grundige og opplysende avsløringen om personene bak nettstedet av Researchgruppen INFO:
http://radikalportal.no/2014/02/27/malmannen-fascisme-under-hognorsk-dek...

Hovedinnholdet i "diskusjonen" var at jeg forsøkte å forklare til en mot/meddebattant som veldig fort trakk seg ned i skyttergrava at Målmannen var et fascistisk tidsskrift som man burde holde seg unna.

Informasjon om dette temaet ble etterspurt, og i løpet av diskusjonen fortalte jeg at bl.a. Øyvind Strømmen hadde skrevet om temaet. Jeg hadde ikke Strømmens skriverier tilgjengelige, så jeg stilte et spørsmål om det kunne være i "Den sorte tråden".

Etter hvert kom "Målmannen" selv inn i debatten, og i stedet for å diskutere temaet kom beskyldningene om at jeg hadde fart med løgn. Nå har han også laget en egen liten bloggpost om temaet: http://www.donotlink.com/f3fg

Der påstår han at jeg 1) har sagt at Øyvind Strømmen har eksplisitt kalt Målmannen et "Fascistisk tidsskrift" og 2) at jeg har sagt dette står i "Den sorte tråden".

Ingen av disse påstandene medfører riktighet. Derfor siterer heller ikke Målmannen disse påstandene i sin bloggpost, men heller en lengre rekke andre.

På en påstand fra målmannen om at: "At Målmannen er "nyfascistisk", det er påstandar spreidde av vinstreekstreme som deg." (lenke: https://twitter.com/Maalmannen/status/598040129354207232 ) stiller jeg spørsmålet om hvorvidt han også mener Strømmen er venstreekstrem (lenke: https://twitter.com/rokje/status/598041329994747904 ), siden jeg husker at Strømmen (som så mange andre) har skrevet om temaet og koblet Målmannen opp til fascistiske tradisjoner og grupper.

Jeg stilte deretter altså spørsmålet om det kunne være i "Den sorte tråden". (lenke: (mrk spørsmålstegn som Målmannen behendig later som han aldri har sett) https://twitter.com/rokje/status/598044108838535168 )

På denne tynne suppa lager altså Målmannen sin grøt, og på tross av at han gjentatte ganger har latt det skinne igjennom at han er fullt klar over at Strømmen har skrevet om han, og at han vet hvor, lar han bevisst være å svare på det spørsmålet.

Heldigvis kom det et tips inn fra sidelinja om at stedet var avisa Dag og Tid, og da var sannheten kun et retrieversøk unna:

Faksimile fra Dag og Tid 10.5.13.

Jeg hadde i debatten bl.a. knyttet Målmannen til den nyfascistiske identitære Nouvelle Droite-bevegelsen, og bl.a. pekt på at tidsskriftet hadde publisert et intervju med den kanskje fremste talsmannen for denne bevegelsen, Alain de Benoist (han dukker også opp i flere artikler på nettstedet som følger denne tradisjonen relativt tett): http://www.donotlink.com/f3fq

Målmannen benekter hardnakket at Benoist og denne tradisjonen er fascistisk. Til det er det bare en ting å si: Forskningen definerer den identitære bevegelsen som en del av den fascistiske tradisjonen. Identitærene motsetter seg dette, men motsetter seg ikke at de er identitærer. Da er det bare å si: Sorry, men jeg forholder meg bare til det ledende fascismeforskere hevder. Ferdig snakket. Se f.eks Tamir Bar-On "Where Have All The Fascists Gone?"

Strømmen gjør i faksimilen over noe annet. Han viser hvordan Målmannen ser på seg selv som "europeiske frendar" av åpne fascistbevegelser som er et par hakk grovere og mer ekstreme enn denne bevegelsen også. Målmannen har selvsagt rett i at Strømmen ikke ordrett sier ordene "fascistisk tidsskrift", men det har jeg da heller aldri påstått. Målmannens fascisme kommer tydelig nok ut av det Strømmen skriver.

Men Målmannen gikk selvsagt til angrep også på Strømmens tekst, og gav Strømmen en anledning til å utdype. Her viser han til hvordan Målmannen hyller representanter for det greske Gyllen Daggry, og folk som er blitt kastet ut fra det franske høyreradikale Front National for å være for høyreekstreme:


Faksimile Dag og Tid 31.5.13.

Da tenker jeg jeg har mine ord i behold, jeg. Strømmen har på en tydelig måte, akkurat som Reseachkollektivet INFO, vist til Målmannens mange fascistiske og nynazistiske koblinger. Målmannens forsøk på å slippe å diskutere egen fascisme gjennom å forsøke å avkreve meg svar på hva Strømmen har skrevet hvor (når han selv utmerket godt vet det), er herved avsluttet.

Og til slutt: Målmannen er et fascistisk tidsskrift. Dersom du ikke støtter opp om slik ideologi bør du ikke spre lenker til det.

Dersom det er noe du trenger å dokumentere, gjør som meg - bruk http://www.donotlink.com/

Og til Målmannen: Du er utvilsomt en fascist. Det er dokumentert til det ugjendrivelige. Du representerer noe av det ekleste og laveste menneskelig tenking har klart å hoste opp. Og du er ikke en gang mann nok til å stå for det. Lavest av de lave.

Korrigering og nyansering: en ble ikke "gjort oppmerksom på", men uten forvarsel anklaget for ha "flagget tilhørighet" ved å lenke til et angivelig fascistisk nettsted. Selvsagt er det uheldig å lenke til høyreekstreme nettsider, og det er særlig leit om man ikke har den intensjonen og kunnskapen i utgangspunktet.
Som du husker, ba jeg tidlig om lenke til noe som bekreftet påstandene og anklagene deres.

Å anklage noen uten å la dem få komme til orde, er ikke så lurt. Du ga uttrykk for at dette ikke var den heldigste fremgangsmåten da vi hadde fått roet oss litt, og det satte jeg pris på.

Du måtte gjøre et grundig gravearbeid før du fant artiklene, etter den første som jeg fikk sett på i ledige stunder. Jeg leser grundig, og artikkelen ga meg en del svar som jeg ikke fant da jeg sjekket før intervju.
Siden kom du opp med Retrieverartikkelen og postet den her. Her, altså ... :)
(Jeg kan neppe klandres for min manglende kunnskap.)

En som anklager uten grunn, uten begrunnelse, uten forhistorie, får jeg ingen tillit til. Jeg kjøper ingen påstand "usett", men prøver å gjøre mine egne undersøkelser, særlig når kilde er så lite troverdige som Researchkollektivet fremstår. Husk at jeg ikke er "inne" i deres miljø, og mangler enhver referanse til denne gruppen. Jeg er ikke alene.

Lenken Tom Kateraas Dahle delte, og som skulle "bevise" at jeg plutselig var blitt fascist, fremsto problematisk. En uidentifisert gruppe som ser ut til å forfølge enkeltpersoner på en måte jeg tror kun myndighetene har tillatelse til - du skjønner sikkert problemet når jeg beskriver det sånn.

Anklagen fra Tom Kateraas Dahle var årsak til at jeg tok kraftig til motmæle. Det tok oss noen runder før vi fikk avklart misforståelsene, Ronny. Derfor hadde det vært fint om du kunne moderere din presentasjon av skyttergravsgravingen. Saken hadde jo en - slagside.

De aller fleste normale mennesker vil forsvare seg mot usanne og krenkende anklager av den typen Tom Kateraas Dahle fremsatte mot meg. Da han ble taus på Twitter, forsøkte jeg å finne ham på Facebook, og ble glad da jeg så at han hadde fornuftige meninger også.
Han viste dessverre en lite fin side. I stedet for å ta i mot min vennlige henvendelse, fjernet han innlegget, og blokkerte meg. Det åpner for tvil om hans motiver.

Så denne saken har ikke bare en side. Og du - en annen gang kan du kanskje spørre den som angripes, om holdningen til de muligens kritikkverdige handlingene, i stedet for å anta at de er under lavmål og med behov for opplæring. Jeg blir som du merket, mer positiv når folk behandler meg med respekt. Vi kan godt være uenige (ikke at du og jeg har vært det i særlig grad tidligere), men respekt for hverandre bør vi ha. :)

RK skriver:

Målmannen benekter hardnakket at Benoist og denne tradisjonen er fascistisk. Til det er det bare en ting å si: Forskningen definerer den identitære bevegelsen som en del av den fascistiske tradisjonen. Identitærene motsetter seg dette, men motsetter seg ikke at de er identitærer. Da er det bare å si: Sorry, men jeg forholder meg bare til det ledende fascismeforskere hevder. Ferdig snakket.

Men det finnes jo ingen forskningsmessig enighet omkring bruken av fascismebegrepet, for ikke å snakke om det utvidede fascismebegrepet til forskere som Griffin et al.

Svakhetene ved Griffins plastiske fascismebegrep blir især åpenbare vis a vis den identitære bevegelsen. For å sammenlikne med venstresiden, så blir det som å si at alle former for sosialisme egentlig er stalinisme, og at selv reformistiske varianter ala sosialdemokrati best kan beskrives som nystalinisme. Dette fungerer kanskje som en slags agitprop mot politiske motstandere, men det holder ikke som seriøs analyse.

For å ta Alain de Benoist som et eksempel: de Benoist tar eksplisitt avstand fra totalitarisme, etnokulturell sjåvinisme, antisemittisme og kolonialisme - og han har siden slutten av 70-tallet vært en systematisk kritiker av nasjonalistiske fenomener ala Front National. Hvis man tar seg tid til å lese ham og sette seg inn i tenkningen hans, så ser man også snart at den eneste måten man kan få de Benoist til å bli en «fascist» eller «nyfascist», er ved å bruke en kronglete og mildt sagt kreativ omdefinering av hva de Benoist faktisk skriver og mener.

Jeg har forøvrig lenge ment at venstreradikale bør lese de Benoist, da han representerer den mest dyptloddende kritikken av liberalismen og kapitalismen utenfor den marxistiske idétradisjonen. Her er det mye å hente metodologisk for venstreradikale, selv om man selvfølgelig ikke behøver å annamme de Benoists konklusjoner på alle områder.

Et annet problem ved å utdefinere alle tradisjonalistiske, konservative og høyreradikale idéstrømninger som «fascisme» eller «nyfascisme», er at man gjør seg avhengige av en særs lettvint form for kritikk, som til syvende og sist hviler på at man klarer å mane fram mange nok negative assosiasjoner. Man står da også i fare for å mangle et grundig og seriøst analyseapparat når disse kreftene faktisk vinner politisk og sosial oppslutning.

Selvsagt bør man lese også "motpartens" side. Den konkrete artikkelen som det ble lenket til, innledet godt, og avsluttet problematisk.
Når man skriver, bør man også klargjøre hvor man står.

For å presisere til Anonym: Jeg har aldri anklaget deg for noe. Du må skille mellom hva jeg har sagt og hva andre har sagt. Men jeg har påpekt at du burde være mer forsiktig med hvilke nettsider du sprer lenker til. Det er forøvrig ikke bare du som blir mer positiv når du blir behandlet med respekt. Den døren slår begge veier.

Det jeg hadde problemer med å finne var den konkrete referansen til Strømmen som ikke lå på det åpne nett. Det er ikke så vanskelig å finne referanser til målmannens høyreekstremisme. Den har vært kjent i hvert fall i ti år blant alle som jobber med antirasisme/antifascisme, og man skal ikke lese mye på nettsiden heller (les f.eks. saken under hetse-oppslaget mot meg), f.eks. "Anten vel ein å leggja seg inn under diktatet åt dei rådande maktene – og ein godtek det som lagnadens gang at den franske nasjonen og den europeiske identiteten løyser seg upp i ein varm magma av planetariske dimensjonar" er en ganske gjennkjennbar fascistisk retorikk.

Ellers er jeg uenig i betraktningen om INFO. Det er helt ordinært at folk som jobber (med journalistiske metoder) med å avdekke høyreekstreme må jobbe anonymt. Høyreekstreme er kjent for å drepe folk de er uenige med. INFO har generelt stor troverdighet. Skal man jobbe med slikt må man være nøyaktig og grundig.

Til "Chuang": De jeg har vært borti som har forsøkt å benekte at den identitære bevegelsen er en del av en fascistisk tradisjon, har stort sett vært sympatisører av den. Som du ser anses de identitære i sverige å være for høyreekstreme fro SD, og den identitære "Målmannen" hyller nynazister og fascister over en lav sko. Griffins fascismedefinisjon er helt ordinær i forskningen, og Bar-On som jeg viser til peker tydelig på de fascistiske røttene, så dette er ikke en debatt jeg er interessert i å ta opp igjen. Det blri som å diskutere med klimafornektere. Det er mulgi du "synes" den ordinære fascismedefinisjonen burde vært annerledes enn den er. Jeg er uenig. Og uansett så er den det den er.

Griffins fascismedefinisjon er bare èn av mange definisjoner i forskningen. Du framstiller det som om Griffins definisjon er akseptert som konsensus, men slik er det jo ikke. Til og med Tamir Bar-On er klar på at det ikke eksisterer noen enighet om hvordan fascismen skal defineres og forstås. Å sammenlikne med klimaskepsis er kanhende et polemisk poeng, men ikke særlig presist.

Det er riktig at Griffins definisjon har vunnet en viss utbredelse de siste femten årene, især blant venstreliberale og hos journalister utenfor akademia, spesielt fordi den utgjør et alternativ til både den marxistiske tradisjonen (hvor fascismen forstås som et resultat av kapitalmaktens forsøk på å verge seg selv) og den rendyrkede liberalistiske forståelsen (hvor både fascismen og kommunismen sveipes sammen under den samme totalitarisme-paraplyen) – men den har også blitt omfattet av en tiltakende kritikk som blant annet har medført at Griffin etterhvert har åpnet for at fascismedefinisjonen også innbefatter en rekke venstrerevolusjonære bevegelser som rent ideologisk er antifascistiske, samt en redefinisjon hvor nouelle droite ala Alain de Benoist ifølge Griffin ikke lenger kan defineres som nyfascisme.

Når begreper blir så plastiske at de kan ekspanderes til å romme nærmest hva som helst, så mister de samtidig analytisk kraft i møte med den historiske og empiriske virkeligheten. Når tenkere som er eksplisitt antifascistiske (enten det er Alain de Benoist eller Mao) omdefineres til å bli fascister ved hjelp av et ultraplastisk begreps- og fortolkningsapparat, så risikerer man å tilsløre mer enn man egentlig forklarer.

At det finnes visse overlappinger mellom fascismen og visse identitære er forsåvidt godt dokumentert. Men samtidig finner vi at den identitære idétradisjonen overlapper alt fra katolsk sosialteori, direktedemokratisk lokalisme, antinasjonalistisk regionalisme, desentralisert distributisme, nymarxistisk teori og tradisjonalistisk konservatisme.

Fra et venstreradikalt perspektiv finnes det bedre tilnærminger enn å adoptere den venstreliberale plastiske fascismedefinisjonen som overser de faktiske nyansene, meningsavskygningene og forskjellene som faktisk finnes på den ikke-liberale høyresiden. For når en analytisk tilnærming begynner å likne et ekkokammer av tiltakende komplekse sirkeldefinsjoner som framstår mer og mer idiosynkratiske for utenforstående, og som ikke kan forsvares uten at man ender med kompliserte redefinisjoner som undergraver det analytiske grunnlaget man faktisk begynte med, så bør det ringe en advarende bjelle.

Gregusson: Jeg mener å huske at personangrepene i hovedsak kom motsatt vei, men noen konkurranse i hvem som er blitt mest krenket, finner jeg lite interessant. jeg vil bare oppsummere at en person med bakgrunn i "Rettssikkerhetsgruppen" og som ikke evner å se de store og åpenbare problemene i tenkingen som ligger bak alle de sentrale aktørene i den, har jeg generelt liten tillit til, og ser ikke de store poengene i å ta opp noen ny debatt med deg.

Om de identitære bevegelsene: Dette er en ganske god norskspråklig innføring: http://www.skribler.no/2014/11/identitaerane-kjem/

"Den tidligere lederen av den for lengt nedlagte Rettssikkerhetsgruppen har mange tusen venner på Facebook, og rekker kun å besvare en minimalistisk andel av alle henvendelsene han får fra folk som har opplevd grove brudd på menneskerettighetene, i Norge. "Avsløringer og konfrontasjoner" til tross - han har høyt kunnskapsnivå om forhold som interesserer mange på grasrotnivå, samt utenlandske politikere og medier."

Mannen ble fratatt sin advokatbevilling etter flere års juks og bedrageri som advokat. Tilsynsrådets vurdering fra mai 2009 er anbefalt lesning. Bokettersyn felte advokaten.

Eksempelvis "lånte" han (og hans kone!) omkring 2 milllioner fra en velstående, alderdomssvekket klient, uten noe skriftlig. Pengene ble forsøkt tilbakebetalt fra klientkonto, selv om klienten aldri hadde betalt inn noe til klientkontoen. Advokaten misbrukte sine øvrige klienters midler for å dekke over bedrageriet, hvilket ble avdekket i bokettersyn.

Den alderdomssvekkede klientens pårørende saksøkte advokaten, og vant. Advokaten ble slått konkurs, og er det fortsatt. Søksmålet førte til at han fremsatte trusler mot ikke bare motpartens advokat, men også advokatens familie. De offentlig tilgjengelige dommene bør leses.

I ettertid har den "tidligere lederen av den for lengt nedlagte Rettssikkerhetsgruppen" opprettet to underskriftskampanjer. Den ene er for å kreve at stortingspolitikerne skal gi ham tilbake advokatbevillingen.

Bevillingen ble tilbakekalt på grunn av nevnte bedrageri og juks med klienter og privates midler, og trusler mot kollega. Det er ikke som det påstås på støttegruppen han har opprettet for seg selv, at han er forfulgt av norske myndigheter for sin angivelig heltemodige innsats i kjent sak mot myndighetene. (Der ble han forkastet av sine klienter, og hadde problemer med det som har fulgt ham siden: innlevering av dokumentasjon, å besvare henvendelser mm. Han skal ha brukt fire uker på innledende prosedyre. Man kan anta at retten må ha vært lei av ham allerede etter en uke. Jf. videoene det henvises til ovenfor.)

Siden den avskiltede advokaten er konkurs og ikke gjør opp for seg, har han aldri søkt om å få tilbake advokatbevillingen. Ingen kan gi ham tilbake en bevilling han ikke har søkt om å få tilbake. Uansett kan ikke stortingspolitikerne overprøve tilsynsrådet og disiplinærnemnda. Underskriftskampanjen er med andre ord et falsum. Hensikten kan være å forlede publikum til å tro at han er som mange av dem føler seg: urettmessig forfulgt av myndighetene.

For å omgå domstolloven, opprettet eks-advokaten i 2013 et enkeltmannsforetak, og titulerte seg "human rights counselor". Tjenestene er kodet under "Andre sosialtjenester uten botilbud".
Eks-advokaten tilbyr "Rådgivning innenfor menneskerettigheter". Hans manglende kunnskap på området kan komme av at han ikke har praktisert på seks år, og derfor ikke fått med seg at og hvordan menneskerettighetene drøftes i norske domstoler.

Til tross for dette er den andre underskriftskampanjen basert på at den avskiltede advokaten har (særlig) kunnskap om menneskerettigheter, også kalt EMK. (Han opplyser i video nevnt ovenfor, at han tok et valgfag i emnet da han studerte jus.)

I rettsmøte 14. mars i år ble han avslørt som uvitende eller en bløffmaker. Han påsto at de tre eller fire dommer Norge har fått mot seg vedrørende EMK artikkel 6.2 (uskyldspresumpsjonen) var å sammenligne med sak om ærekrenkelse som var tatt opp i rettsmøtet den dagen.
(En sak hvor saksøker forøvrig tapte fullstendig.)

Fem minutter etter "vitneutsagnet", parkerte regjeringsadvokaten ham uten manus: de nevnte dommene hadde intet å gjøre med sak om ærekrenkelser. Det var saker hvor domstolene har gått for langt i å fastslå skyldspørsmål i påfølgende erstatningssøksmål, når den saksøkte har vært frifunnet etter straffeloven. Det formodes kjent for medlemmene av "den for lengt nedlagte Rettssikkerhetsgruppen" at beviskravene i private søksmål er lavere enn i offentlige straffesaker, hvilket er årsak til at man kan få erstatning selv om den tiltalte ble frifunnet etter offentlig påtale.

Allikevel har denne eks-advokaten iverksatt en underskriftskampanje for at han "får en plass i styret i den nye NI for menneskerettigheter".
(NI er det nye nasjonale instituttet for menneskerettigheter.)

Til informasjon: Debatten over ser nok nå litt rar ut (men egentlig ikke rarere enn den så ut tidligere), det har med å gjøre at enkelte kommentarer er slettet. Dette har undertegnede gjort etter forespørsel fra den som hadde skrevet dem, som igjen har bedt om det med bakgrunn i et rettslig forlik. (Ja, så langt kan det tydeligvis gå...)

Siden jeg på ingen måte fant at kommentarene bidro med noe substansielt til artikkelen over, har jeg fulgt oppfordringen med glede.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering