Historier om uryddig organisasjonspraksis


DET ER PROBLEMER INNAD I HØYRE: Artikkelforfatteren tror det bunner i manglende forståelse for hva som er god organisasjonspraksis.

Det har den siste tiden vakt ikke så lite oppsikt hvordan Høyres ordfører i Tromsø har opptrådt i nominasjonsprosessen i byen.

nominasjonsmøtet i Tromsø Høyre kom Hjort med et benkeforslag hvor finansbyråd Anne-Berit Figenschau ble satt inn som ny toppkandidat, med Hjort selv på andreplass på lista.

Konsekvensen av forslaget var åpenbart at nåværende Høyre-byråd Øyvind Hilmarsen ville mistet den posisjonen. Tromsø Høyre hadde tydeligvis ikke så mye til overs for taktikken, og Hjort ble nedstemt, noe som førte til at både han og Figenschau trakk seg fra lista.

Flere har, med rette mener jeg, reagert på denne praksisen i etterkant. Det ble også et etterspill på fylkesårsmøtet hvor Figenschau tapte en kampvotering om nestledervervet i fylket.

På fylkesårsmøtet uttalte fiskeriminister Elisabeth Aspaker om prosessen at “Jeg beklager å måtte si det, men jeg har ingen forståelse for hvordan det vi har av etiske retningslinjer og uformelle spilleregler i Høyre, så eklatant ble satt til side forrige helg.” (Gjengitt på NRK: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA02013115/31-01-2015#t=3m13s )

Høyre får drive sin skute som de vil, men det er ikke det eneste partiet som opplever slike kuppforsøk. Selv har jeg ved et par anledninger opplevd det samme. Hvilken vurdering skal man gjøre av en slik praksis?

Et årsmøte er suverent, og det høyeste organet i et lokallag. Det er åpenbart. Det kan slik sett ikke være noe formelt regelbrudd å fremme alternative forslag til ledelse og kandidater under et møte. Det betyr likevel ikke at det trenger å være god organisasjonspraksis. Når et parti har valgt en valgkomite eller nominasjonskomite som skal forsøke å sette sammen et styre eller en liste, bør aktører forholde seg til denne, og spille med åpne kort slik at alternative forslag er godt kjent for partiet før møtet, slik at komiteen kan forsøke å lage en best mulig innstilling, samt at alle har hatt mulighet til å ta stilling til forslagene på forhånd. Gjennomsiktige og åpne prosesser bør være sentralt i en god organisasjonspraksis.

Ekstra skjerpende blir det når den type taskenspill som vi nå har sett i Tromsø blir begått av sentrale politiske aktører som har alle mulige kanaler å fremme sine syn på både internt i partiet og eksternt for den del.

Fraksjonsvirksomhet og dobbeltspill
Den første gangen jeg var vitne til slikt uryddig spill var for ca 10 år siden, og jeg var nettopp for første gang blitt valgt til lokallagsleder for både Rødt Trondheim og Rødt Sør-Trøndelag. Det valget gikk ryddig for seg. Det gjorde dessverre ikke valget i ungdomspartiet som skjedde rett etterpå.

Kretsen rundt den senere så beryktede Kenneth Fuglemsmo hadde den gangen ganske nylig beveget seg over i den stalinistiske sekten Tjen Folket. Som dokumentert før landsmøtet i RU rundt samme tid, hadde Tjen Folket planlagte fraksjonsmøter i forkant for å forsøke å få kontroll over organisasjonen.

Jeg var selv for gammel til å være aktiv i RU, men jeg fikk møtet referert i etterkant. Flere som var foreslått inn i styret nektet på årsmøtet å stille annet enn i blokk. Flere som ikke hadde betalt kontigent og sto på medlemslistene klarte Fuglemsmo & Co også å få en votering over på årsmøtet, at skulle få stemmerett. Gjennom denne type forberedelser hvor noen har drevet fraksjonsvirksomhet og snakket sammen og planlagt strategi på forhånd, mens resten av årsmøtet var i det blå (selv om mange sikkert skjønte hva som foregikk) klarte Tjen Folket med få stemmers overvekt den gang å kuppe Trondheim Rød Ungdom.

Dette skapte åpenbart utfordringer også for en fersk Rødt-leder lokalt i samarbeidet med ungdomspartiet. Mange ungdommer lot som en konsekvens være å drive aktiviteten sin gjennom Rød Ungdom i en kortere periode, og deltok heller på Rødt-arrangementer. Den type fraksjonsvirksomhet som Tjen Folket bedrev her er det forbudt å utøve i Rød Ungdom, og var en sentral grunn bak at en gruppe med bakgrunn i Tjen Folket senere ble ekskludert fra ungdomspartiet.

Den stalinistiske sekten Tjen Folket hadde vært en sovende gruppe som hadde gjort lite ut av seg før AKP la seg ned og Rødt ble dannet i 2007. Da splittet en liten gruppe av de mer ytterliggående unge AKP’erne ut og ble med i Tjen Folket.

I forhold til TFs opptreden i Rødt og RU lar denne seg kanskje best beskrive som spekkhoggervirksomhet. TF var ikke interessert i å bidra til å bygge Rødt eller RU - de var tvert imot interessert i å skape mest mulig splid og intern krangel i organisasjonen med håp om at noen skulle hoppe over til TF. Denne praksisen var svært uheldig for Rødt og gjorde at svært mye tid og krefter måtte brukes på interne kamper med en svært liten utgruppe, til alt overmål omkamper om linjer som den ytre venstresida i Norge hadde tatt et oppgjør med for tiår siden.

Rødt hadde på det tidspunktet ikke fraksjonsforbud, og koblet sammen med Tjen Folkets hemmelighold rundt hvem som var medlemmer var eksklusjonssakene litt vanskeligere der, og tok noe lengre tid, men folk som Henrik Ormåsen som stod fram og hyllet Stalin, kunne selvsagt ekskluderes umiddelbart. Etter hvert fikk også Rødt endret vedtektene sine og ekskludert i hvert fall de som var kjente Tjen Folket-medlemmer og som ikke selv valgte å forlate partiet etter å ha fått klar beskjed om det.

Dette var min første erfaring med den type fraksjonering. Selv om AKP innimellom drev på med slike ting i gamle RV, var det ikke så ytterliggående, og et av poengene med å danne Rødt og legge ned AKP var jo også å få slutt på den svært ødeleggende situasjonen med et “parti i partiet”.

Selvutnevnt skyggekomité
Jeg har likevel opplevd lignende ufine strategier ved et par senere anledninger. For å la diskusjonen holde seg på det prinsipielle - hva slags oppførsel er det som er god organisasjonsskikk og hva slags oppførsel er det som er ufin og ødeleggende - kan de konkrete tidspunkter og personer få være anonyme.

Ved et tilfelle satt jeg som valgkomite. Etter en litt vanskelig prosess med å sette sammen noe som kunne bli et godt styre hadde vi et forslag klart. Vi etterlyste likevel flere ganger flere navn og kandidater. Da opplevde jeg at en gruppe som ikke var valgt som valgkomite hadde satt seg ned og jobbet på egen hånd, parallelt. De satte ned noe som mest av alt lignet en skyggevalgkomite og ringte rundt til folk for å finne mulige kandidater, noe som resulterte i et alternativt forslag som ble lagt fram over bordet midt under møtet. Ikke ulikt det Tromsø Høyre opplevde altså.

Med tanke på at vi i valgkomiteen flere ganger hadde etterlyst navn, og ingen hadde kommet, opplevde jeg det som en mildt sagt spesiell oppførsel. Et av de foreslåtte styremedlemmene tok da også kontakt med meg i ettertid, beklaget prosessen og forklarte at hun trodde det var valgkomiteen som hadde kontaktet henne. Alt annet enn åpen prosess med andre ord - inkludert mot de som man forsøkte å rekruttere inn i styret.

Aktiv torpedering
Innimellom vil enkelte stille betingelser for å ville la seg velge inn i ulike verv. Det tenker jeg er helt legitimt, så lenge det skjer åpent. Jeg har selv som toppkandidat ved et par valg stilt noen betingelser rundt mitt kandidatur. Det har i stor grad handlet om at jeg måtte være sikker på at jeg hadde folk på plassene under som jeg hadde tillit til og visste hadde en arbeidskapasitet som kunne bidra til å avlaste meg. At folk vil ha et arbeidsfellesskap de er komfortable med for å stille til valg i ulike posisjoner er både forståelig og greit. Men det må også skje åpent opp mot både nedsatte komiteer og det møtet som skal gjennomføre valget.

Et siste eksempel jeg har opplevd på det jeg vil beskrive som grovt uryddig organisasjonspraksis gikk nettopp på dette siste - en lignende taktikk som det Tjen Folket benyttet seg av.

Likeledes som i det forrige eksempelet hadde vi her en “valgkomite” bestående av et knippe personer som hadde satt seg selv ned, parallelt med den valgte valgkomiteen. (I dette tilfellet var det derimot også en person som var “medlem” i begge, slik at den parallelle komiteen hadde full innsikt i det som skjedde i den valgte, men selvsagt ikke omvendt.)

Det som derimot gjør dette tilfellet et hakk grovere enn det forrige, etter mitt syn, er at denne komiteen ikke forsøkte å finne kandidater. Tvert imot jobbet de aktivt for å få kandidater til å trekke seg, slik at møtet skulle bli tvunget til å gå for en mindretallsinnstilling fra den valgte komiteen.

Gruppen lyktes da også med å få flere kandidater til å trekke seg. Den siste like før selve voteringen.

Vi hadde altså en ikke-valgt gruppe som aktivt jobber med å torpedere den valgte komiteens arbeid i å sette sammen en best mulig ledelse, og frata møtesalen muligheten til å gjøre et åpent og fritt valg mellom to alternativer. Alt for å framtvinge et resultat hvor deres kandidat ble valgt inn. At noen overhode kan tenke at en slik oppførsel er OK, er meg komplett uforståelig.

Pyrrhosseire
Dette har vært tre historier (fire med Høyres) om det jeg vil karakterisere som svært dårlig organisasjonspraksis. I tilfellet RU, hvor organisasjonen har fraksjonsforbud, er det imot de formelle reglene i partiet. I andre tilfeller hvor reglene er mindre strenge, vil det neppe være grunnlag for noen formelle reaksjoner, men det vil som Aspaker påpekte rundt Høyres prosess, være snakk om etikk og om mer uformelle spilleregler. Den som ser på arbeidsforholdene i Tromsø Høyre om dagen, kan vel heller ikke være i tvil om at det er ødeleggende for en organisasjon.

Spørsmålet som gjenstår blir da hva man mener man kan vinne på slikt taktikkeri. Svaret på det tror jeg vi kan se på Tjen Folkets status i dag. Man kan gjennom skittent spill og ufine metoder vinne noen seire, men det vil bli Pyrrhosseire.

Jo mer man benytter seg av de metoder som er skissert over, jo flere vil man støte fra seg. De fleste har nok en naturlig avsmak for denne type strategier og urene prosesser. Tjen Folket blir nok i dag f.eks. like mye avskydd på grunn av arbeidsmetodene sine (se bare på hvordan de har ødelagt SOS Rasisme for å suge penger ut av staten), som på grunn av den stalinistiske ideologien. Resultatet er blitt at nesten ingen vil samarbeide med dem. I organisasjoner hvor de har makten, som (Nye) SOS Rasisme, har nesten alle andre trukket seg ut. I organisasjoner hvor de selv ikke har makten (som i Rødt og RU), er de blitt sparket ut.

Oppfører du deg ufint og går bak ryggen til folk med skittent spill, vil etter hvert ingen ha noe med deg å gjøre. Da har man isolert seg til sektstatus. Jeg har altså ingen tro på at man tjener på det i det lange løp. Folk flest liker ikke den type opptreden. De vil ha folk som er hel ved, som kjører et ærlig og åpent løp og som er til å stole på. Jeg tror man taper på den slags maktspill over tid, men man kan selvsagt rekke å ødelegge mye både for seg selv og andre på veien. Det er kanskje det tristeste.

Hele dette innlegget er et prakteksempel på "uryddig organisasjonspraksis". Løgn og bedrag om hva som skjedde i Trondheim Rød Ungdom - en organisasjon du aldri har vært medlem av.

Jeg valgte å være åpen på situasjonen i RU for en del år siden av den enkle grunn at Tjen Folkets praksis i andre organisasjoner etter hvert er blitt så godt kjent, at ingenting jeg skriver kan bidra til å skandalisere organisasjonen ytterligere. Jeg har forøvrig gode førstehåndskilder til det som skjedde i RU den gangen, og det jeg har skrevet om saken her er basert på et notat jeg skrev like etter det skjedde, så det er ikke rom for "dårlig husk" som feilkilde heller. Utover det er altså praksisengrundig dokumentert i andre tilfeller. Det er jo også greit å se at du ikke kommer med en eneste konkret innvending.

De eneste som i dag fortsatt fornekter (eller kanskje rettere benekter) den uryddige praksisen til TF er de som fortsatt er medlemmer av den høyreautoritære sekta (nei, man blir ikke kommunist bare fordi man kaller seg det).

Dermed fungerer Tjen Folket utmerket som en illustrasjon i de andre sakene. Når man begynner å nærme seg Tjen Folket-metoder, bør man tenke seg om rundt hva man driver med.

Jeg har forøvrig slettet et avsnitt i Fuglemsmos kommentar. Man må holde seg innenfor rammene til den posten man kommenterer. Ting jeg lar forbli anonymt i bloggposten, får forbli det i kommentarfeltet også.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering