Maskinknuserne

I de første årene av den industrielle revolusjonen gjorde enkelte arbeidere i Storbritannia opprør mot den nye teknologien, som truet arbeidsplassene, ved å knuse maskinene. I de første årene av IT-revolusjonen fører medieindustrien en aggressiv kamp mot den nye teknologien fildelere bruker. Er det like fåfengt?

Effekten IT-revolusjonen over tid vil ha på den globale økonomien gjør det betimelig å se litt på hva som skiller ny teknologi fra gammel, og hva de mulige konsekvensene kan være.

Programvare
Det som i hovedsak skiller de nye IT-relaterte produksjonsmåtene fra de gamle, er at de nye er såkalt «software». I den bredeste betydning vil dette si at prosessen ikke krever fysiske råvarer, og at den dermed er immateriell. Det er naturlig å tro at stadig mer av produksjonen og distribusjonen av informasjon etter hvert vil foregå på denne måten.

Et annet skille er at programvare kan kopieres i det uendelige uten at det blir mangel på varen. Jo mer populær en slik vare er, desto flere vil kopiere den, og desto lettere vil den være tilgjengelig for andre, gjennom for eksempel fildelingsnettverk. Varen kan også, på grunn av den digitaliserte formen, kopieres uten kvalitetstap, og slik får vi et globalt nettverk som opererer på en tilnærmet evolusjonær måte, hvor den mest populære informasjonen spres mest og dermed blir lettest tilgjengelig.

Dette gir problemer for de produksjonsformene som er dominerende i dag. Den nye måten krever kun at en person (eller flere personer i samarbeid) lager et produkt (for eksempel et program) én gang, så kan det med minimal arbeidsinnsats (nedlasting, installering) fra den enkelte bruker benyttes av alle over hele verden uten merkostnad. Det trengs ingen til å produsere og distribuere cd-er og dvd-er når brukerne selv tar seg av distribusjonen immaterielt. Mye av behovet for plateselskaper og filmselskaper faller da bort. Det samme kan selvsagt gjøres med alt som kan produseres uten bruk av fysiske råvarer, alt som er rent informasjonsbasert.

Åpen kildekode
Mye av programvareproduksjonen foregår nå gjennom såkalt åpen kildekode-produksjon. Dette vil si at kildekoden til programmet er åpen, og alle med kompetanse får dermed mulighet til å være med på å modifisere og forbedre programmet. Akkurat som fildeling distribuerer varer gjennom noe som ligner på en evolusjonær prosess, produserer åpen kildekode-miljøet varer gjennom en evolusjonær prosess. Alle kan forbedre programmene på alle måter, og slik får man et kvalitetssikret produkt som også kan tilpasses av den enkelte bruker. Dette trenger heller ikke begrenses til programvare, men kan også benyttes på andre former for informasjon, slik nettleksikonet Wikipedia gjør det med tekst.

Vi kan her se spirene til helt nye måter å produsere og distribuere på som det er umulig å se de langtrekkende konsekvensene av. Muligens kan de endre hele det økonomiske systemet, som jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjonen i sin tid gjorde.

Tradisjonelle kommersielle tilbydere må enten kreve penger for sitt produkt, eller på en eller annen måte få inn penger ved reklame, noe som ofte gjør produktene deres mindre attraktive for brukerne. Dette betyr at de vil kunne tape i en fri konkurranse med åpen kildekode-miljøet. Det er tegn som tyder på at de vil prøve å opprettholde sin kontroll over markedet ved å innføre et regime med programvarepatenter.

Produsentene av åndsverk
Hva er så problemet med bruken av den nye teknologien? Dersom vi ser på dagens stridstema, hører vi jo at f.eks. plateselskapene fremsetter at dette går utover artistene. Nå kan man nok med en viss tyngde hevde at industrien skyver artistene foran seg, at artister fortsatt vil tjene penger på konserter og de som lager film vil tjene penger på kino uansett hva fildelerne gjør. Videre kan man trekke fram at kun et fåtall artister tjener store penger på CD-salg, og at budsjettene på enkelte Hollywood-filmer ville ha godt av å bli kuttet litt. Det påstås også at fildeling for mange fungerer som reklame for de solgte produktene. Statistikken viser som man kan forvente forskjellige ting, alt etter hvem som presenterer den. Likevel må man innse at for enkelte som lever av å skape immaterielle produkter, vil økt fildeling av copyrightbelagt materiale bety en nedgang i inntjeningen.

MP3-loven
Industriens løsning har vært å skjerpe copyrightlovgivningen. Den beryktede "MP3-loven" som ble innført i Norge i fjor sommer, som en konsekvens av EUs Copyright-direktiv, gjør det for eksempel ulovlig å laste ned copyrightbelagt materiale. Tidligere har det bare vært ulovlig å gjøre slikt materiale tilgjengelig.

Det er problematisk å kriminalisere nedlasteren av datafiler. Når man laster ned en fil har man kun kunnskap om filnavn og størrelse, og ingen opplysninger verken om innhold eller om copyrightforhold. Tidligere var det kun opplasteren som begikk en kriminell handling, og opplasteren har mulighet til å se hva materialet inneholder. Det gir mer mening fra et teknologisk ståsted.

Et annet aspekt er at nedlasting må defineres som det som blir lagret på din lokale harddisk. Dette er ikke bare ting som du selv aktivt laster ned. Alt du surfer gjennom på nettet blir lagret i en folder lokalt. Du blir nå en lovbryter dersom du surfer innom en nettside som ulovlig har lagt ut en copyrightbelagt tekst, eller et bilde. Ennå mer komplisert blir dette når man vet at foreldelsestiden for copyrightbeskyttelse varierer fra land til land. En tekst en australier lovlig har lagt ut på sin nettside, kan du altså bli forbryter dersom du leser i Norge. Industrien jobber også stadig med å utvide denne foreldelsestiden. Onde tunger sier at det skjer i USA hver gang Mikke Mus er i ferd med å bli «public domain».

The Pirate Bay & Co
Lover hjelper ikke stort dersom de ikke kan håndheves. Det har den svenske regjeringen nylig oppdaget etter sitt tilslag mot bittorrent-stedet The Pirate Bay. Tre dager etter aksjonen var thepiratebay.org igjen tilgjengelig på andre servere. Oppe har den holdt seg siden, og antall brukere er doblet. I USA har man i lang tid vært enda strengere med fildelerne. Barn ned i tolvårsalderen er blitt saksøkt for hundretusenvis av kroner for å ha delt favorittartistene sine med kjente og ukjente. Det har også blitt avslørt at den svenske aksjonen skjedde etter press fra nettopp USAs regjering, som igjen er blitt presset fra intresseorganisasionen MPAA. Det er tydelig at man forsøker å statuere noen eksempler for å skremme mannen i gata fra å dele filer.

Å "ta" fildelere trenger ikke å bli like enkelt i framtida. I dag utvikles det anonymiserende fildelingsnettverk som I2P og Freenet som gjør det svært vanskelig å finne ut hvor filene kommer
fra. Vi kommer da til det punktet at man teknologisk, for å kunne stoppe fildeling, må gjøre det umulig å opptre anonymt på internett. Man må skape et nett som er gjennomkontrollert – et nett hvor storebror alltid ser deg. Da har vi beveget oss til en internettpolitikk som ligner på den autoritære regimer fører. Vil vi dit?

Alternativer
Fri ikke-kommersiell distribusjon av åndsverk gir uante muligheter, og er utvilsomt et gode. Det går likevel utover noen. Kan man finne alternativer til forbud for å begrense de uønskede bivirkningene? Tidligere har svaret fra myndigheter vært et rungende nei. Etter at svenske politikere har oppdaget at det finnes 1,3 millioner aktive fildelere i Sverige, at Piratpartiet har en enorm vekst i medlemstall og at det snart er valg har pipa fått en annen lyd. Fem av de syv største svenske partiene har nå uttrykt vilje til å se på svensk copyrightlovgivning på nytt. Utviklingen i Sverige kan bli en pekepinn på utviklingen også i andre land.

Ny teknologi gir altså muligheter for en mye mer effektiv og miljøvennlig fremtid, men som alltid kommer resultatet an på hvordan den brukes. Dersom man har et globalt perspektiv, må man også ta innover seg at det kun er en liten minoritet som per dags dato kan nyte godt av den. 70 prosent av jordens befolkning har ennå aldri hørt en summetone.

Artikkelen er på trykk i siste utgave av tidsskriftet Utveier - Løp ned på Tronsmo og kjøp et nummer i dag.

Ordforklaringer for den teknologisk utfordrede:
Laste ned: Hente en datafil (fra f.eks. en hjemmeside) og lagre den på din egen maskin.
Laste opp: Gjøre en datafil fra din maskin tilgjengelig for andre, gjennom f.eks. internett eller fildelingsnettverk.
Fildelingsnettverk: Forskjellige typer nettverk hvor brukere fra hele verden deler datafiler med hverandre.
Bittorrent: En type fildelingsnettverk hvor man kan laste ned den samme filen fra mange brukere samtidig.
Piratpartiet: Nystartet svensk politisk parti med røtter i fildelingsmiljøet, som vil fjerne restriksjoner på flyten av kultur og informasjon.

Lenker til videre lesning:

Åpen kildekode-miljøet:
gnu.org
fsf.org
sourceforge.net
stallman.org

Piratene:
piratgruppen.net
piratpartiet.se
piratbyran.org

Antipiratene:
ifpi.no
antipiratbyran.com
riaa.com

Fri informasjon:
wikipedia.org
archive.org
gutenberg.org

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering