Profittratens tendens til å minke

Verditeorien
Profittratens tendens til å minke er en av Karl Marx' mer omdiskuterte teorier. På tross av dette kommer den som en naturlig konsekvens av Marx' verditeori. Marx sier, enkelt sagt, at det er arbeidet som legges ned i et produkt, som gir produktet verdi, og ingenting annet. Denne verditeorien har i det siste vært diskutert i Klassekampens spalter, hvor bl.a. Ottar Brox har ment at Marx ikke tar tilstrekkelig hensyn til den verdien som ligger bundet i naturen selv, og de ressursene den gir. Det er, som jeg kan se det, en grunnleggende misforståelse.
Hele bakgrunnen for at det er arbeidet som skaper verdi, er noe så banalt som at det er umulig å kreve penger for noe som en annen like enkelt kan få tak i gratis. Man kan ikke kreve penger for en stein som ligger på bakken. Dersom man derimot gidder å plukke den opp, og polere den, kan man det. Man kan ikke kreve penger for en grein som ligger på bakken, men samler man greiner til en favn med ved, kan man det. Det springende punktet her er altså det nedlagte arbeidet.

Men hva så med de som krever penger for selvplukk, eller selger skog på rot? Her kommer selvsagt eiendomsretten inn. Hvordan skaffer noen seg, og beholder, kontroll over et geografisk område og over naturressurser? Da må man selvfølgelig skaffe seg kontroll over det - erverve det fra eventuelle andre, enten ved makt (arbeid), eller ved kjøp (avhende verdier skapt ved arbeid). Så må man kontinuerlig sørge for at ingen andre tilraner seg ressursene, eller tar fra en kontrollen over dem (arbeid). Dvs. at "verdiene" som kommer fra naturen ikke på noen måte kan omgjøres til kapital (og dermed til mulig profitt) uten at det legges i arbeid, og det er slik gjennom arbeidet at verdiene skapes.

Profittratens tendens til å minke
Marx teori om "profittratens tendens til å minke" baserer seg på en stadig mer maskinell og effektiv produksjon (noe vi klart ser innen stadig flere områder). Marx sier at profittraten (profitten delt på den investerte kapitalen) over tid vil tendere til å bli mindre. Han begrunner dette med at vi får stadig mer investeringer i maskiner og andre fysiske ting (konstant kapital, som ikke gir opphav til verdi), og mindre i arbeidskraft (variabel kapital, som gir opphav til verdi). Slik minker verdien på hver enkelt vare i et høyere tempo enn den investerte kapitalen i den samme varen gjør det. Slik kommer denne tendensen ut som en logisk følge av verditeorien.

Jeg velger likevel her å ta utgangspunkt i en litt enklere mekanisme, hvor vi kan se bort fra de relativt økte investeringene i konstant kapital. Ikke fordi jeg mener Marx tar feil, men fordi jeg mener svært mange av de samme problemstillingene kan diskuteres og observeres bare ved å se på den minkende arbeids- (og dermed verdi-) mengden som etter hvert går inn i et enkelt eksemplar av et produkt. Hovedsaklig gjør jeg dette fordi det er en enklere observasjon, som dermed også vil være mindre kontroversiell.

Profittens tendens til å minke
I de to hundreårene som har gått siden den industrielle revolusjonen, har altså den teknologiske utviklingen ført til en stadig mer effektiv produksjon. Å produsere et eksemplar av en bestemt vare i dag krever svært lite arbeidskraft, og kan gjøres svært billig i forhold til hva som var tilfelle for bare få tiår siden.

Siden arbeidet som går inn i hvert enkelt produkt blir mindre, blir også verdien som går inn i produktet mindre. Dette gjør selvsagt også, dersom vi forutsetter et minimum av konkurranse, at den profitten det blir mulig å få ut av et eksemplar av en bestemt vare etter hvert blir mindre. Dette er altså ikke profittraten, men profitten fra et bestemt eksemplar av en vare. Vi kan kalle det "profittens tendens til å minke" - altså en "mykere" og mindre kontroversiell versjon av "profittratens" ditto. Denne mekanismen kan skape problem med å investere kapital for å opprettholde profitten. Denne mekanismen er likevel en tendens, og ikke en lovmessighet, og kan motvirkes på kort og mellomlang sikt ved å gjøre enkelte enkle grep.

Hvordan forsøkes denne mekanismen motvirket?
1. Økt produksjon og konsumpsjon
Et av grepene som gjøres for å opprettholde profitten er rett og slett å øke produksjonen. Det må produseres stadig mer for å opprettholde profitten når profitten fra hvert enkelt produkt blir mindre. Skal det produseres mer, må det også forbrukes mer. Det er dette som har skapt forbrukersamfunnet, og som har gjort at det private forbruket i Norge har økt med 50% bare siden 1990.

(Denne mekanismen vil fungere til å vedlikeholde profitten, men ikke Marx' profittrate, da økt produksjon ikke vil rokke ved forholdet konstant/variabel kapital.)

Dersom man er fornøyd med å forbruke og konsumere i en slik spiral, trenger selvsagt ikke dette i seg selv å være et problem. Hovedproblemet kommer først når man innser at i dag er det svært lite om noe av den produksjonen, og det forbruket som skjer i verden som er bærekraftig. Før eller siden setter altså naturen stopp for denne spiralen.

2. Utvidelse av investeringsområdet
Det finnes også en annen måte å få investert kapitalen, og opprettholde profitten på, og det er å åpne opp samfunnsområder som tidligere har vært ikke-kommersielle for privat kapital. Da kan kapitalisten opprettholde profitten, uten å måtte øke produksjonen og forbruket i allerede eksisterende kommersielle næringer like mye. Dette kan ses på som en viktig årsak til det presset som har vært siden 70-tallet om å åpne stadig nye områder for investeringer fra privat sektor - den såkalte "privatiseringsbølgen" som kom som en følge av "den nyliberale revolusjonen".

Denne bølgen, og det presset som er kommet over hele verden de siste tiår på privatisering av offentlige tjenester, det være seg vann, utdanning, helse etc. kan altså ses på som et forsøk på å motvirke det Marx beskrev som profittratens tendens til å falle.

3. Økt utbytting av den 3. verden
Marx postulerte i forbindelse med teorien om profittratens tendens til å minke, at det ville føre til en økt utbytting av arbeiderne - dvs. at arbeiderne fikk en stadig mindre andel av de verdiene de skapte. Mange mener at den generelle velstandsøkningen vi har sett i den vestlige verden dermed motbeviser Marx' teori. Da har man gått glipp av (minst) to viktige elementer. Det ene er at vi nå har en global økonomi, og lenge har hatt en global arbeidsdeling hvor råvareprodusenter i u-landene (som nå også overtar en stadig større del av industriproduksjonen), får utbetalt en ekstremt liten del av verdien av sitt arbeid. Dette eksemplifiseres også at u-landene (med unntak av Kina) har hatt en svært svak økonomisk utvikling siden 70-tallet. I Afrika sør for Sahara, kan vi snakke om en reell nedgang, dette i en periode som tross alt har hatt en god teknologisk utvikling, og en stor vekst i verdensøkonomien (selv om den globale veksten har vært mindre enn de foregående tiårene).

Ved å utbytte andre deler av verden i økt grad kan denne tendensen altså motvirkes uten å utbytte de ansatte "lokalt" i Vesten like mye.

4. Økt utbytting i den 1. verden
Utbytting i den rent økonomiske betydningen av ordet, betyr som sagt at arbeiderne får en stadig mindre andel av verdiene de skaper. Når en arbeider pga. den teknologiske utviklinga skaper stadig større verdier, betyr det ar arbeideren godt kan få mer utbetalt i verdier, selv om hans andel av de skapte verdiene minker. At folk "på gølvet" får en stadig mindre del av kaka i store deler av den vestlige verden er heller ikke spesielt kontroversielt. Forskjellene mellom lederlønningene og arbeiderlønningene har f.eks. økt kontinuerlig i de siste tiårene. Til og med høyresida innrømmer dette, men argumenterer da for at "det ikke har noe å si, så lenge kaka vokser". Ingen forståelse av fattigdom som et relativt begrep, eller av klasseforskjeller der i gården, men det kunne man vel heller ikke vente.

Nå er det likevel tegn på at utbyttingen øker i enda større grad. Noe som er nytt i den vekstperioden vi har hatt de siste årene, er nettopp det at en bedring av økonomien mange steder ikke er blitt fulgt av en økning i sysselsettingen, og lønnsutviklingen blir skjevere og klasseskillene større i et stadig økende tempo.

I Klassekampen 2/9 refereres det fra rapporten "The State of Working America", som peker på nettopp skjev vekst, lønnsstagnasjon og økte ulikheter tross produktivitetsøkning. Siden 2000 har faktisk medianinntekten blant amerikanske familier sunket med 2,9 %. Enda større er nedgangen blant unge familier og etniske minoriteter. Til og med de med collegeutdannelse opplever en stagnasjon i lønnsvekst. I tillegg øker andelen som ansatte selv må betale av helseforsikringer. Hvor blir pengene av? Som et ekstremt bilde på skjevheten: I 1965 tjente en konserndirektør 24 ganger mer enn en gjennomsnittsarbeider. I fjor var forholdstallet økt til 262 ganger.

Er så dette et isolert US-amerikansk problem? Dessverre ikke. Også i den svenske valgkampen er dette blitt et tema. Veksten i svensk økonomi har ikke ført til en tilsvarende økning i sysselsettingen, og dette er en historisk ny situasjon.

Konklusjon
Også i Vesten begynner nå utbyttingen å bli så stor, at store grupper opplever en reallønnsnedgang på tross av en generell vekst i økonomien. Man kan vanskelig si at dette er en utvikling som tilbakeviser Marx' teori om profittratens tendens til å minke. Kanskje er denne tendensen nå kommet så langt, at profitten ikke kan opprettholdes uten å drive økt rovdrift og lønnspress på arbeidere også i Vesten. Det vil dessverre ha den skumle konsekvensen at mye av markedet vil skrumpe inn, og at økt produksjon vil bli vanskeligere. Varsler nyliberalismen slik en forestående økonomisk kollaps, eller vil man finne nye metoder til å utsette krisen på ubestemt tid?

Det er jo en tåpelig teori. Du trenger bare å tenke litt etter for å skjønne at teorien er feil. Når du går i butikken og bytter en avis i en tier, så er det ikke fordi de har lik verdi. Det er fordi de to tingene har forskjellig verdi for deg og for butikken at byttet kommer i stand. Du bytter til deg avisa fordi den har større verdi for deg enn tieren, der og da. Og en annen ting er jo at etter at du har lest ut avisa, så er plutselig tieren mer verdt enn avisa. Hele denne ideen om at varene har objektiv verdi er åpenbart tøvete.

"Verdi" i dagligtalen og "verdi" i politisk økonomi er to vidt forskjellige ting. Her må man skille mellom begrepene. Produksjonsverdi er ikke det samme som bytteverdi, og bytteverdi er ikke det samme som bruksverdi. Når du ikke har definisjonen klare, blir det meste fort tåkete.

I den sammenhengen er kanskje denne debatten fra noen år siden på Indymedia.no instruktiv (eller kanskje i det minste morsom). En hobbyøkonom fra høyresida får kjørt seg kraftig av Johannes Wilm på spørsmål omkring "verdibegrepet": http://www.indymedia.no/newswire/display/15401/index.php

(for den som orker å lese hele tråden - det virker dessverre som feberen ble langvarig)

Ketil: Jeg mener at når man snakker om naturressurser det er knapphet på, så må man ta det arbeidet det er å skaffe seg og opprettholde kontroll over dette med i beregninga, slik jeg skriver i teksten over.

Dvs. at den norske oljeindustrien er ikke avhengig av bare arbeidet til oljearbeiderene, men også av arbeid utført av f.eks. det norske forsvaret, og en lang rekke med diplomater.

Slik sett blir den totale arbeidsmengda større enn den de "rene" oljearbeiderene utfører.

Eg synest framleis ikkje dette åleine forklarar kor høge oljeprisane er. Olja og gass er høgt prisa, samanlikna med arbeidsmengda, sjølv om du tek med det arbeidet staten må kjøpa for å sikra kontrollen over ressursane.

Men verdien (uttrykt i prisen) av naturressursane er jo ikkje berre avhengig av mengda av arbeid som er nedlagde i varene, slik Marx føresette. Ein ressurs som t.d. olja har jo idag ein byteverdi som ikkje står i samsvar med det arbeidet som er nedlagt i vara. Det er jo grunnen til at den norske staten har enorme mengder kapital som han visstnok ikkje kan bruka til noko fornuftig.

Slik sett kan ein kanskje seia at marknaden prøver å få byteverdien av varene til å nærma seg bruksverdien? Sjølv om det er ganske sjukt, bruksverdien er jo ikkje ålmenn, og kan soleis ikkje målast. Men kva er då grunnen til at prisen på mange varer er høgare enn verdien av det arbeidet som ligg i varene?

Eg seier ikkje at Marx tek feil. Men eg ventar på at nokon skal fortelja meg korleis dette heng saman.

Jeg har ikke lest Brox sin artikkel, men Kjetil har et godt poeng (dersom jeg forstår han rett): Noen naturressurser er det knapphet på fra naturens side, og disse vil bli priset deretter, og ikke bare etter hvor mye arbeid det ligger i å utvinne dem eller beskytte dem.

Ta vann for eksempel: Vi anser det som gratis i Norge, men i enkelte land med knapphet på vann kan det bli en handelsvare. Det koster ingen ting å produsere vannet – det faller bare ned fra himmelen og blir liggende der. Likevel så prises det etter etterspørsel. Så kommer beskyttelse inn: Man har en felles forståelse for eiendomsrett i verden – (relativt) alle anser at landet/kommunen eller lignende som vannet ligger i også har retten til det. At noen bryter de sosiale normene og enten ”tilraner” seg vannet eller ønsker å gjøre dette skjer jo, og da må man bruke penger på beskyttelse. Vi har likevel så sterke sosiale normer at denne prisen på beskyttelse ikke samsvarer med verdien. I et samfunn blottet for normer og moral er det mulig at ting ville jevnet seg ut, men det er ikke et slikt samfunn vi har.

Det er også noe annet som teorien hangler på, som ikke har med beskyttelse å gjøre: Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen! Ta for eksempel olje: Når prisen stiger begynner man å pumpe fra brønner hvor det er dyrere å produsere. Disse brønnene åpnes opp i takt med prisen – altså den ”sist åpna” brønnen er den dyreste (dette tar jo selvfølgelig ikke hensyn til nye funn av olje), imens de gamle produserer med samme kostnad som før. I en globalisert verdensøkonomi er det derfor tilnærmet ingen som produserer til arbeidets pris.

Over til 3.verden. Hva med India, Vietnam, Brazil, Øst-Europa Det er da ikke kun Kina som har fått økonomisk vekst pga. nyliberal politikk, det gjelder nok heller flertallet av verdens ikke-vestlige befolkning. Dessuten overser du noe viktig: Det er de landene vi utbytter mest som har best utvikling! Se hvilke varer du bruker og hvor de kommer ifra, det gir en god pekepinn. Har du brukt mange varer fra Sub-Sahara (med Sub-Sahara mener jeg ikke Sør-Afrika) i det siste? Det er noe råvare produksjon i Sub-Sahara, men dersom man ser på varestrømmen (mat, biler, hvite- og brunevarer fra resten av verden til Sub-Sahara, råvarer tilbake) så går den summa summarum fra resten av verden og til Sub-Sahara. Sub-Sahara lever i likhet med USA og UK på resten av verden – i motsetning til land som Kina, Tyskland og Japan som produserer mye mer enn de selv forbruker. Det som skiller Sub-Sahara ifra USA og UK er at USA og UK kan overleve på eksport av valuta (les: utenlandsgjeld), det er dessverre ingen som vil ha valutaen Sub-Sahara trykker opp.

Nå må vi huske at Marx' lover er statistiske, og at kortvarige (noen få år) svingninger i oljeprisen må midles ut til en gjennomsnittspris. Dersom olje blir en stadig dyrere (dvs. knappere og mer etterspurt) ressurs, er det også klart at det vil kreve mer forsvar og annen virksomhet for å sikre kontrollen over denne ressursen.

Dersom noen legger mindre arbeid i å beskytte en ressurs et landområde etc. enn hva denne ressursen er "verdt", vil det plutselig bli lønnsomt for noen andre å tilrane seg den samme ressursen ved å bruke makt (arbeid). Slik mener jeg det ligger en viss balanse her.

Dersom Norge ikke hadde noe forsvar, og ingen internasjonale relasjoner som sikret en viss støtte for vår sjølråderett over våre kystressurser, hadde sjølsagt mange villet kaste seg inn, fiska opp fisken, og tappa opp olja uten at vi kunne gjort så mye annet enn å protestere fånyttes.

Faktisk er hvor mye arbeid som blir gjort på oljen en funskjon av oljeprisen. Hvis denne er høy bruker langt flere ressurser på å produsere reservoarene mer effekt enn hvis den er lav.

1. Gulp, her har jeg skrevet feil flere ganger. Jeg mente "prisen samsvarer med kostnaden til den dyreste produksjonen", og her er sikkerhet inkludert i kostnaden.

Saudi-Arabia, som bare kan stikke et rør i jorda og så spruter olja, har aldri hatt samme produksjonskostnad som prisen på varen (ei heller med sikkerhetskostnader inkludert). Når dette har gjort seg gjeldene i mer enn 50 år er det ikke lenger snakk om "svingninger".

2. Har kanskje tid til å lese igjen om noen måneder :p

At man ikke kan gape over alt er jo klart. Men man må ikke stirre så ekstremt mye på en ting at man glemmer alt rundt.

Når det gjelder venstresida eller "alle" og Sub-Sahara, så kommer det jo svært lite nyheter derifra igjennom vestlige medier - av den enkle grunn at det ikke er så mange gode medier i Afrika å hente nyheter fra. Når man ikke veit så mye mer enn at "nok en haug med folk er drept" så gir det lite grobunn for engasjement. Derfor ser jeg ingen stor grunn til å kritisere den manglende debatten om Sub-Sahara på venstresida, ei eller hos "alle". Man setter liksom ikke alle premissene til sine handlinger selv.

Men venstresida og Irak mener jeg er annerledes; her tror jeg tausheten kommer fra mangel på løsninger. Når var siste seriøse diskusjon i KK om hva som bør gjøres i Irak nå :s Det virker som om man har resignert.

1. Nå må vi heller ikke glemme at produksjonsverdien IKKE er det samme som produksjonskostnaden (for derimellom kommer merverdien). Jeg håper jeg ikke har vært uklar på det. Jeg gjentar at Marx' lover er gjennomsnittslover, og det at det finnes forskjellig profitt hos forskjellige produsenter er ingen umulighet. Innen olje, så har vi jo også omfattende kartellvirksomhet (OPEC) som (sammen med at det er en knapp ressurs som driver svært mye av samfunnet gjør at det er en rimelig spesiell vare.

Men, hva er det så som gjør at Saudi-Arabia ikke blir overfalt og fraranet oljen sin? Er det SA's enorme militærbudsjett? Hvorfor blir ikke SA overfalt av f.eks. Syria?

Vi vet jo alle svaret: SA er alliert med USA, og sikrer oljeleveranser, mot at de får beskyttelse fra USAs militærapparat (og arbeidet som legges ned i det, er ikke lite).

2. Når det gjelder Afrika, så er vel det strengt tatt et sidespor i denne verdidebatten, men jeg vil nå påstå at kunnskapen om hva som skjer finnes, i bøtter og spann om man er interessert i å lete den opp. Problemet kan vel heller være noe det samme som du sier om Irak, at det begynner å bli vanskelig å se løsninger, og da blir det ikke mye debatt.

Her er det et par punkter hvor jeg er uenig med deg Carl:

1. "Man har en felles forståelse for eiendomsrett i verden" Her er jeg uenig. Denne forståelsen har endret seg opp gjennom historien, sammen med resten av samfunnet. Jeg mener den kapitalistiske statens hovedoppgave nettopp er å beskytte privat eiendomsrett. Når den private eiendomsretten slik er det eneste som muliggjør å tjene penger på et produkt, uten å selv utføre et arbeid på det, er det et direkte resultat av det arbeidet staten legger ned. (Og det er ikke lite.) Jeg mener slik at alt staten bruker på politi, forsvar osv, og kanskje også alt samfunnet produserer av holdningsskapende propaganda (kulturindustrien, se Gramscis hegemonibegrep), må regnes inn i det arbeidet som muliggjør privat eiendomsrett - dvs. arbeidet som skaper nettopp de verdiene det her er snakk om.

1.5 "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen!" Som jeg skrev over: Marx' lover er gjennomsnittslover, så dette bidrar ikke til noe annet en en liten heving av gjennomsnittsarbeidskraften som går inn i en tønne med olje, og dermed også en økning av gjennomsnittsverdien.

Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som overstiger bytteverdien, vil bedrifter gå konk/produsere mindre, helt til prisen kommer opp på produksjonsverdien. Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som er betydelig mindre enn bytteverdien, vil flere starte produksjon/man vil ansette flere og produsere mer helt til bytteverdien kommer ned mot produksjonsverdien.

Når det er snakk om privat eiendomsrett til knapphetsressurser, vil vi ha samme type mekanismer, man da må vi trekke inn stater og militærbudsjett osv. I en mer utrygg verden med større knapphet og konkurranse om ressurser, vil naturlig nok militærbudsjettene øke.

2. 3. verden: Dersom man tar Kina ut av ligningen har det ikke vært noen total reduksjon av fattigdom i verden de siste 20-30 årene. Det er på bakgrunn av denne statistikken jeg trekker fram Kina. Det har sikkert vært framgang også i noen andre enkeltland, men det mer enn motvirkes av tilbakegangen i andre land igjen.

"Det er de landene vi utbytter mest som har best utvikling!" Det kan du nok godt ha rett i, men det endrer ikke argumentasjonen i noen særlig grad. På samme måte som vestlige arbeidere godt kan bli rikere samtidig som utbyttingen øker, kan selvsagt også 3. verden bli det. I tillegg virker den ekstreme fattigdommen i de landene vi ikke produserer i som et middel til å holde lønninger, skatt etc. i de landene vi produserer i lave.

1. At forståelsen har endret seg er klart, men det er likevel en gjennomgående sannhet at man har en felles forståelse for eiendomsrett. Det samfunnet jeg kan komme på som hadde minst eiendomsrett er Inkaene. Der hadde ikke folk lov til å ha mer enn de trengte, hvor "hva de trengte" blei definert av herskeren(e) i Cuzco. Men selv om alle da hadde akkurat det samme, og ingen derfor trengte å stjele (det var verken noe å stjele eller noe man trengte å stjele), så hadde de nok fortsatt en følelse av hva som er mitt og ditt. Når både du og naboen din har en tannbørste, så begynner du ikke å bruke naboens tannbørste, ganske enkelt fordi du anser den som "hans". Også Buthan er et spennende eksempel; landet hadde ikke noe fengsel før TV og video kom. Hvorfor? Fordi det ikke var noe å stjele tidligere. Men med en gang det kommer noe man ønsker å eie, som en TV, så kommer også eiendomsretten opp. Og denne har vist seg å være universal. Den har selvfølgelig sine klarer begrensninger, man synes det er urettferdig at noen skal leve i luksus når andre lever i nød, men en felles forståelse for eiendomsrett har det alltid vært.

1.5 Du argumenterer ikke imot utsagnet mitt: "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen."

Ta ditt utsagn "Dersom en bransje/produksjon over tid har en produksjonsverdi som overstiger bytteverdien, vil bedrifter gå konk/produsere mindre, helt til prisen kommer opp på produksjonsverdien." Det er feil. Dersom den bedriften som produserer dyrest over tid har en produksjonsverdi som overstiger bytteverdien, vil denne bedriften gå konk/produsere mindre. Bedriftene som produserer billigere blir ikke berørt, fordi de fortsatt skaper profitt. Dette er jo også en sannhet med modifikasjoner, siden bedrifter kan legges ned selv med profitt, fordi kapitalen kan skape større profitt et annet sted.

2. Den statistikken vil jeg se. Det er mulig at antall fattige (i definisjon mindre enn en dollar om dagen å leve på eller noe lignende) har blitt flere (jeg tviler på det også), men her kommer jo befolkningseksplosjonen inn i bildet.

Sammenlign India og Kina. Kina har større økonomisk vekst, men veksten i India er også betydelig. Det som derimot er et stort skille imellom landene er at Kina ikke har befolkningsvekst mens India har. Dermed vil den økonomiske veksten i Kina ha mye større betydning for vanlige folks velstand enn den i India. Men veksten i India blir ikke mindre av den grunn, den blir bare spist opp. Så når du sier at u-landene har hatt en "en svært svak økonomisk utvikling siden 70-tallet" så tror jeg du blander økonomisk utvikling og vanlige folks levestandard. Det er selvfølgelig denne levestandarden som er viktig, og den er sterkt avhengig av økonomien, men ikke bare økonomien. Når Sub-Sahara land øker befolkningen med 50% hvert tiende år, så sier det seg sjøl at man trenger en uhyre god økonomi for å veie opp for dette.

Dessuten er den økonomiske veksten i u-landene mye større enn den i Vesten, så Vesten blir tatt igjen. Det er riktig nok en lang vei igjen, men som en venn sa det når han kom tilbake ifra Shanghai, "at man kaller Kina et u-land er uforståelig, Shanghai er jo mye mer moderne enn noen vestlig by jeg har vært i". At Vesten blir tatt igjen strider imot venstresidens tankegang om vestlig imperialisme. Man må nok også ta innover seg kinesisk imperialisme, iransk imperialisme, indisk imperialisme osv. dersom man ikke skal utdefinere seg selv. Dette er nok ikke så lett når alle krefter settes inn på en konflikt om et bitte lite område ved middelhavet. At det dør like mange på en uke i Irak som det dør på et år i Israel konflikten betyr tydeligvis ikke så mye, for det å se hvem som dreper i Irak passer ikke inn i verdensbildet.

1. Jada, alle har et begrep om eiendomsrett, men ikke om eiendomsrett som skaper profitt, eller i dette tilfelle kanskje det Marx kaller grunnrente. Det er (i det minste for meg, men også historisk) stor forskjell på "privat eiendomsrett" generelt og privat eiendomsrett til produksjonsmidler (og kanskje særlig til produksjonsmidler som ANDRE bruker), og det er bare slik eiendomsrett som er relevant i denne problemstillingen.

1.5 "Prisen blir bestemt ut ifra den dyreste produksjonen." Det er vel heller prisen som bestemmer hvor dyr produksjon som er lønnsom, men jeg mener ikke dette blir noe argument når man ser på en statistisk sammenheng. Jeg er heller ikke helt sikker på hva du vil fram til her. Hva mener du er sammenhengen mellom arbeid og verdi?

At kapital flyttes fra lønnsomme bedrifter er jo interessant i denne sammenhengen, for det viser at det i det minste fremdeles finnes relativt gode profittmarginer, men jeg mener å ha lest at de var enda større før. (Men dette er selvsagt vanskelig statistikk å få gjort eksakt.)

2. Tja, en kilde for å vise stagnasjonen i u-land er jo Alan Freemans artikkel i samlingen "The Politics of Empire - Globalisation in Crisis" redigert av Freeman og Boris Kagarlitsky, hvor Freeman knar litt på IMFs egne tall, og tydelig får fram at forskjellene øker, og at u-landene har stagnert under nyliberalismen. Jeg har den i bokhylla hjemme. Si ifra om du vil låne den :D Et utdrag (innledningen til samlingen) ligger her: http://www.plutobooks.com/pdf/0745321836.pdf

Hva angår Irak, er det liten grunn til å kritisere venstresida (eller noen andre) for at det ikke snakkes nok om landet. Jeg kan jo bare hoppe opp og ned og rope "jeg hadde rett, jeg hadde rett" (http://www.omicronline.org/site/archives/00000027.shtml), og det gjør jeg da gjerne, og det er det nok andre som gjør. At det etterhver mister medias interesse har vel mer med generelle trekk ved den mediale verden å gjøre enn med "hvem som dreper". Gaza ble f.eks. også fort glemt etter Libanon.invasjonen. Dersom man skal kritisere noen for å neglisjere noe, burde vel "alle" kritiseres for å alltid glemme Afrika - der foregår det ting som setter også Irak i skyggen, og årsaksrekken er svært kompleks.

Skal det være noen mening i å diskutetere teorier bør man i det minste ha litt kjenskap til dem. Det er bare triste å lese så mange kunnskapsløse innlegg!

Da får du gjøre noe med det da Knut, og ikke bare sitte og klage...

Sitat Ronny.

Når det gjelder den umiddelbare utviklingen, så vil dette naturligvis også påvirke underholdningsindustrien, og i og for seg alle industrier som dreier seg om informasjonsspredning. I dag er jo den mest effektive måten å spre f.eks. musikk og filmer på i økende grad kriminalisert pga. at den bryter med kapitalismens profitthensyn. Dette vil ikke gå over tid. Samfunnet vil slik etter hvert komme til å endres, og det er ikke gitt nøyaktig hva som kommer i stedet for kapitalismen, men det virker nødvendig at stadig større deler av produksjonen tas ut fra pengeøkonomien.

Ok Ronny jeg skal ta deg på ordet og arbeide litt gratis for deg.

øi-øi, noen har tenkt før oss

http://home.online.no/~steinny/kap2/meningen_med_arbeide.htm

Om personlige visjoner for arbeide:

En langveisfarende passerte i middelalderen tre steinhoggere på et steinbrudd som hogget stein. Hva gjør du spurte han den første. "Jeg hogger stein", sa han. Hva gjør du, spurte han den andre. "Jeg lager en trapp", svarte den andre. Hva gjør du, spurte han den tredje. "Jeg bygger en katedral", svarte den tredje.

Selvsagt er ikke penger det eneste motivet for å arbeide.
For min del gir jeg gladlig avkall på lønn for å forsøke å avsløre hykleri og dobbeltmoral hos venstreekstremister.

http://www.sosialisme.no/mimir/index.php?/archives/63-Hvor-Torbjrn-gar-d...

Og den ideologiske debatten handler om hva som må lukes ut av maoismen og leninismen for å skape en demokratisk marxisme?

Ganske mye.

Til slutt sitter du tilbake med AP.

Fra "Tobbens" kilde:

Interessert i noen av de følgende fagområdene?

Organisasjonsutvikling...
Action learning verktøy og øvelser...
Ledelse og lederutvikling...
Coaching...
Teamutvikling...
Kommunikasjon..
Lærende organisasjoner...
Effektive læreprosesser...

Jeg vil videre fullbyrde satiren med å peke på denne eldre posten:
http://www.omicronline.org/site/archives/00000171.shtml

...og nå har jeg ikke engang nevnt Karl Polanyi og Melanesia...

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering