Fordelingsmodeller under sosialismen

Hvordan kan man svare på detaljspørsmål om behandlingen av konkrete problemstillinger i et sosialistisk samfunn, f.eks. boligspørsmålet?
Svarene på dette vil variere alt etter hvilket samfunn vi er i, og i hvilket stadie vi er. Man kan i beste fall forsøke å skissere muligheter for fordeling, de er ikke perfekte, men stort dårligere enn f.eks. "den som har mest penger får den beste boligen" kan det ikke bli.

Før vi kan svare på dette konkrete spørsmålet med boliger, må vi være klare over at folks boligønsker ikke er uavhengige av det økonomiske systemet de lever under. Slike punkter er tvert i mot svært avhengige av de økonomiske realitetene i samfunnet.

Det at boligprisene er høyere i byen enn i rurale områder kommer selvsagt av at en by pr. definisjon er flere mennesker på et mindre område. Dette betyr ikke det samme som at alle vil flytte til byen dersom det ikke kostet mer enn på landet. Tvert imot har jeg inntrykk av at de aller aller fleste som bor i distriktene i dag, gjør det av egen fri vilje. Mange flytter også til byen mot egen vilje pga jobb mm.

Økonomien i dagens samfunn virker slik mer begrensende på menneskelig frihet enn en sosialistisk løsning vil gjøre. Vil flere bo i byen bygger vi selvsagt flere leiligheter. Sosial boligbygging.

Når vi nå har avklart dette punktet kan vi se på fordelingsmodeller. For det konkrete eksempelet med boliger, kan det være naturlig å ha med punkter som at boligens størrelse bør ha en viss sammenheng med hvor mange den skal huse. Vi bør videre oppgradere og vedlikeholde leiligheter for å unngå store forskjeller i standard.

Når det gjelder beliggenhet i forhold til arbeidsblasser og friluftsområde osv vil jo hele poenget være å bygge leiligheter og å tilrettelegge arbeidsplasser i et hensiktsmessig forhold, nettopp for å utjevne de forskjellene vi i dag ser, noe som vil sikre en mye mer stabil og trygg livssituasjon for mennesker enn det vi har i dag. De sosiogeografiske skillene som er en direkte konsekvens av vårt økonomiske system er den direkte årsaken til de boligmessige skillene. Med et annet økonomisk system vil vi slik få helt andre utfordringer boligmessig. I tillegg vi jo folk legge vekt på forskjelleige ting, noen vil ha større bad, noen vil ha større stue, noen vil ha balkong og utsikt osv. Da kan man jo ha fritt valg av hva som er tilgjengelig i sin størrelsesklasse, så får alle prioritere som de vil.

Dette gjøres jo også i dag i noe mindre skala f.eks. av studentsamskipnader. Unntaket her er selvsagt at etterspørselen av boliger er mye større enn tilbudet, noe som igjen kommer av det kapitalistiske boligmarkedet, som påpekt over. Et litt mer ordnet og strukturert og rasjonelt system på fordeling av boliger på dette viset vil frigjøre masse arbeidskraft som i dag er syltet ned i boligformidling.

Systemet for fordeling av ressurser må være mest mulig rettferdig og dynamisk i perioden med sosialisme, når staten så "visner hen" samtidig med at nye generasjoner mennesker vokser frem med et mer naturlig forhold til samfunnet rundt seg, og uten fremmedgjøring, vil denne forhåpentligvis kunne gli over i en kommunistisk fase.

Det sosialistiske samfunnet vil i starten ligne mye på dagens, med de viktige unntakene at folk selv bestemmer og styrer, også over økonomien. Større ansvar, og større frihet. Etterhvert vil mennesker og samfunn så endre seg i takt med at eierforholdene og produksjonsforholdene endrer seg, og dette vil selvsagt medføre at "staten" om den fremdeles kan kalles det vil endre seg.

Ingen av oss kan gi detaljsvar på spesifikke spørsmål om fordelingsmodeller. Å finne en fordelingsmodell som er mest mulig rettferdig på alle områder vil kreve kontinuerlig forskningsarbeid på mange områder, og dette er selvsagt et område universitetene etterhvert burde ta ansvar på.

Poenget er ikke at et slikt system vil fungere perfekt. Poenget er at det vil fungere bedre enn dagens system, og at det inneholder mekanismer til stadig forbedring i og med at klasseskillene i samfunnet sakte svinner hen.

En økonomi styrt av folk kan sikkert ivaretas av forskjellige modeller, og det er ikke gitt hvem som er best. Felleseie av bedriften? Arbeidereide bedrifter? Blanding? Uansett vil alle disse være mer rettferdige enn "de med mest kapital eier samfunnet" slik vi har det i dag, og slik en samlet elite fra DNA til Frp vil at vi skal fortsette å ha det.

De herskende tanker er de herskendes tanker sa Karl Marx, og hvordan dette fungerer i dagens samfunn har f.eks. Noam Chomsky kommet med sentrale avsløringer om. Dette er selvsagt grunnen til den labre bredden i offentlig debatt i slike spørsmål, og årsaken til at alle de større partiene grovt sett står for den samme politikken, men dette blir en helt ny diskusjon.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering