Venezuela, Chavez og vestlige media

Sør-Amerika er nå inne i en sterk radikaliseringsperiode. Den forrige ble brutalt stoppet av USA med militær støtte til ymse terrorregimer og høyremilits på kontinentet. Dette har fortsatt til dags dato, med blant annet "Plan Colombia", som under et dekke av å skulle bekjempe narkobaroner, støtter militsgrupper som dreper vel så mange som det narkotikaen gjør. Dette er selvsagt ikke nordamerikanere, så da er det visst ikke så farlig.

Hugo Chávez er, i likhet med bl.a. Lula Da Silva i Brasil en representant for denne nye radikaliseringsprosessen. Likhetene og forskjellene mellom disse, og vestlig medias behandling av dem er en studie i seg selv, men dette får bli til en senere artikkel. Bakgrunnen for disse strømingene i latinamerika er likevel enkel: De nyliberale økonomiske teoriene har spilt fallitt i forsøket på å skape et bedre liv for den jevne søramerikaner. De har bare bidratt til å befeste og forsterke det klasseskillet som allerede har eksistert i århundrer. Til og med i de rike landene som Argentina, har vi fått økonomiske problemer som gjør at middelklassen hurtig blir marginalisert. Det har derfor vist seg i valg etter valg på kontinentet, at velgerne nå beveger seg mot venstre.

Dette liker selvsagt ikke Onkel Blå i nord. Demokrati er en fin ting å bruke i taler, men i praksis gjelder det bare hvis vår mann vinner. Dersom man har en minimal kjennskap til USAs historie på kontinentet, har man vel liten tvil om at CIA i det minste hadde en finger med i spillet ved kuppforsøket mot Chávez. Dette har de langt på vei også innrømmet. Etter massedemonstrasjoner fra Chávez' tilhengere måtte kuppmakerne gi seg, men kampen var ikke over. Man forsøker nå å skape et bilde i internasjonale media av mannen som en diktator, og det er skuffende å se så mange journalister hoppe på denne bølgen såpass ukritisk som de gjør.

Det legges vekt på hvordan Chávez opptrer autoritært, hvordan han omgås kjente "diktatorer" som Fidel Castro, Saddam Hussein og Moamar Gadaffi, alle skjært over samme kam. Problemet er vel ikke at han drar på statsbesøk til diktatorer, det gjør hver eneste amerikanske president også. Problemet er vel heller at han velger feil diktatorer å omgås, de som er utsett som fiender av George W. og resten av de høyrevridde regjeringene i vesten.

Samtidig er det i vestlige media stort fokus på anti-Chávez-demonstrasjoner, og hans autoritære oppførsel. De store pro-Chávez-demonstrasjonene hører vi lite om. Det er også merkelig lite kritikk av hans motstanderes mangel på respekt for grunnleggende demokratiske spilleregler. Chávez ble valgt fordi Venezuelas befolkning ønsker forandringer. Når han prøver å gjennomføre disse, blir han fremstilt som antidemokratisk.

Som oljeland bør vi i Norge kunne forstå et ønske om å kunne bruke landets oljeinntekter til å skape et bedre liv for hele befolkningen, og ikke bare en liten elite. Like enkelt å forstå er det at denne eliten ikke vil gi fra seg sine privilegier uten kamp. Kilder i norsk UD fremstiller det til og med dårlig tilslørte formuleringer som en forbrytelse av Chávez å påpeke at noens rikdom faktisk er årsaken til andres fattigdom, og anklager ham for å neglisjere overklassen og middelklassen til fordel for de fattige. Dersom dette stemmer kan det nok være en taktisk feil, men uansett en moralsk triumf. Årsaken til de problemene Venezuela i dag står overfor er åpenbare. Problemet er ikke Chávez' politikk, men aksjonene som landets gamle elite nå har satt i gang. Dessverre sitter selvsagt denne eliten på betydelige ressurser som den nå mobiliserer til det fulle. Spørsmålet er: Hvilken side vil vi stille oss på? Hvilken propaganda kan vi stole på?

Uansett er det klart at den ene siden har betydelig større ressurser til å spre sin versjon utover verden enn den andre har. Dersom man ønsker å fremstå som upartisk er det slik viktig å være en smule mer kritiske til sin fremstillingsmåte enn det mange vestlige media er i sine artikler. Likevel kan man vel spørre seg om det egentlig går an å koble upartiskhet med en viss innsikt i slike spørsmål, og om man da i det hele tatt bør prøve å fremstille seg som upartisk.

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering