Yanis Varoufakis

Etter å ha vunnet en knusende seier i folkeavstemmingen i Hellas, erklærte den greske finansministeren, Yanis Varoufakis at han ville gå av fra ministerposten.

http://yanisvaroufakis.eu/2015/07/06/minister-no-more/

Arbeidsmiljølov og veibygging - to repriser på en dag.

I dag har Dagsavisen (og et par av den avleggere) plukket opp og videreformidlet saken Fri Fagbevegelse gjorde om aksjonen mot endringene i arbeidsmiljøloven, og bl.a. videreformidlet et sitat av undertegnede. Slike gode saker fortjener jo en reprise.

Krise, årsaker og løsninger

Både på lederplass og i en kommentar av Gunnar Okstad (bak betalingsmur) legger Adresseavisen 30.6 skylden for de økonomiske problemene Europa og Hellas nå står overfor på den ganske så mangfoldige mengden de kaller “grekerne”.

Klipp-og-lim og klipp-og-lim, fru Blom

Copying is not theft, har jeg jo alltid ment. Men jeg har ment at når man siterer noen, bør man anføre det, og når man parafraserer noen, må man anføre det også.

I den kommersielle verden hvor pengene flyr er slik folkeskikk selvsagt relativt fjern. Og når overbetalte reklametekstforfattere har det travelt, er det fort gjort å bare stjele noe fra det første eller andre treffet de finner på Google.

I dag kom jeg over dette i en NetCom-reklame i siste Morgenbladet:

Don Quijote eller Don Corleone?

Adresseavisen har endelig fått meg bak murene - betalingsmurene that is - i forbindelse med at jeg deltok på mitt siste Fylkesting i overskuelig framtid. (klikk faksimile under for lenke)

En ting jeg har oppdaget nå, er at man burde trekke seg fra verv litt oftere, for man får så mye skryt. En heldig bieffekt er jo at man slipper å bli en bitter gammel mann som tvilholder på sine verv og posisjoner ...

Fylkespolitisk testament


Som vanlig når jeg nærmer meg å bli pompøs, bruker jeg å legge inn en passe dose selvironisk distanse for at det ikke skal tippe over. Jeg valgte likevel å bruke det siste lange innlegget mitt i Fylkestinget i Sør-Trøndelag til å øse av min eldre statsmannsaktige visdom (her burde jeg kanskje egentlig skrevet “fylkesmann” i stedet for “statsmann”, men det begrepet brukes som kjent om noe litt annet) til resten av fylkestinget og de mange tusener som fulgte oss via nett-tv.

Fire tekster om forskning og styringen av den

Mens akademikere gjerne klipper opp ting de har skrevet for å få laget flest mulig artikler, tenkte jeg å forsøke noe annet. Jeg limer sammen. Her er fire ulike tekster om forskjellige problemer med forskningssystemet slik det fungerer i dag. Forsøkt limt sammen i en sammenheng og med en liten kildeliste til slutt.

Konspirasjon og strategi

Den norske utgaven av den internasjonale månedsavisen Le Monde Diplomatique diskrediterte nok seg selv en smule for noen år tilbake, da de brukte deler av en utgave på aktører i det marginale miljøet som har bygget opp ulike konspirasjonsteorier rundt 11. september-angrepene.

Nå kommer avisen, som i mellomtiden har byttet redaktør, med et temanummer om konspirasjonsteorier som forsøker å dra opp noen grenselinjer mellom konspirasjonsteorier og de reelle maktnettverkene som selvsagt eksisterer her i verden, ikke ulikt det jeg gjorde i denne artikkelen fra 2013. Det er en positiv dreining og et prisverdig initiativ, for det er av avgjørende betydning for en effektiv samfunnskritikk at den er basert på kunnskap og fakta, og ikke fantasifulle og mer mytiske ideer.

Seksjonen om konspirasjonsteorier starter med en innledende kommentar av Frédéric Lordon. Lordon gjør noen viktige avklaringer. For eksempel peker han på skillet mellom å innse at maktnettverk finnes og at de har betydning, og konspirasjonsteoretikerens monomane insistering på at et bestemt nettverk styrer alt. Et eksempel her er Bildebergerkonferansen som eksisterer, men som bare er ett av en myriade av kontakter og møteplasser mellom mennesker med makt, og langt fra den viktigste.