Singulariteten og den frie viljen

På et lite semäster til Sverige i sommer, plukket jeg med meg et nummer av "Lesmagasinet för nyfikna" - Filter, nærmere bestemt et temanummer om Framtiden. (Morsomt nok illustrert på forsiden av en mammut på toppen av noen 1920-tallsfuturistiske blokker.)

En av artiklene i tidsskriftet var et intervju med Olle Häggstrøm, professor i matematisk statistikk om Singulariteten - her i betydningen situasjonen hvor vi har utviklet datamaskiner som har en intelligens som overgår vår egen - og som vi dermed kan risikere at etter hvert rett og slett tar over samfunnsmakten.

Dette er et tema som har vært gjenstand for mange spekulasjoner innen Science Fiction-sjangeren. Terminator-filmenes Skynet, 2001s HAL, eller vår mer hjemlige Blindpassasjer (Bing&Bringsværd) er nærliggende eksempler. Häggström har nok rett i at dette har bidratt til at temaet ikke har blitt behandlet med den seriøsitet det burde i forskerkretser, i tillegg til at det - som han sier "är en alldeles för radikal tanke".

Mangler vi kunnskap i skolen?

Erfaringsbasert kunnskap har sin plass og rolle i samfunnet. Også i skolen. Erfaringsbasert kunnskap har likevel sine store svakheter. Den er f.eks. sjelden i stand til å endre allerede etablerte oppfatninger. Derfor fortsatte f.eks. leger med massevis av erfaring i flere hundre år å årelate pasienter selv om det i realiteten gjorde dem svakere og drepte dem. Velkjente psykologiske mekanismer som “confirmation bias” gjorde at erfaringen bekreftet den allerede etablerte oppfatningen om at dette var en god behandlingsmåte.

Ingen rettsstat


Urolighetene i Palestina har blusset opp igjen etter at tre unge israelere ble funnet drept på Vestbredden. Drap på uskyldige ungdommer er selvsagt en avskyelig terrorhandling både når det gjelder disse tre, og når det gjelder de fem palestinske ungdommene som så langt er drept av den israelske hæren i deres hevnaksjoner.

Solstad, Nesbø og jeg

For noen uker siden gikk jeg inn på en bokhandel. Det er en av de få butikkslagene jeg overhode finner noen interesse i å gå inn i når jeg i dag besøker et kjøpesenter. I hvert fall etter at “internet killed the video store”.

Nå har mitt bokforbruk også blitt stadig mer digitalt med tiden, men jeg kjøper da fortsatt en del papirbøker til de overfylte bokhyllene mine. Et intenst hat til DRM samt ebokpriser som ligger over pocketprisene har nok noe av skylda, men dette blir en digresjon.

Selv om jeg neppe er en helt ung mann lenger, har jeg skjønt at menn med mitt utseende neppe er den vanligste kunden på en standard bokhandel. Det er derfor ikke så rart at jeg ble båssatt, i en bås som ikke passet så bra, av ekspeditøren som selv hadde et kjønn og en alder som nok stemmer bedre overens med gjennomsnittskunden.

Glimt fra Arbeiderbevegelsens historie

I går var jeg invitert til å snakke om Arbeiderbevegelsens historie for Fagforbundet på Røros.

I tillegg til å ha vært tillitsvalgt og lest mye på hobbybasis i mange år, var har jeg de siste par årene vært så heldig å få tatt et 30 studiepoengs kurs i Arbeiderbevegelsens historie på HiST i et samarbeidsprosjekt med bl.a. nettopp Fagforbundet og HiST.

Det har vært et privilegium å få fordype seg skikkelig i slike tema, og det er selvsagt også flott å bli invitert til Fagforbundet på et sted med så sterke tradisjoner for arbeiderkamp som Røros, for å trekke de lange linjene fra arbeiderbevegelsens framvekst, til i dag.

Et sentralt punkt jeg brukte litt tid på i går er hvordan hele utgangspunktet for fagorganisering kom fra kampen mot "kontraktørvesenet" og lignende ordninger, hvor arbeidere hadde havnet i en situasjon hvor de underbød hverandre for å få de oppdragene som var. Det gikk mange arbeidere på hver bedriftseier, så den eneste måten å oppveie denne maktskjevheten på, var å stå sammen, og skaffe seg et monopol på arbeidskrafta, slik at alle solgte den for den samme prisen.

Noen små minner fra fangeoppholdet

Her kommer intet mindre enn en original personlig beretning fra fangenskap bl.a. på Falstad og Grini under okkupasjonen. Den har ikke tidligere vært tilgjengelig for annet enn en svært begrenset del av offentligheten.

Tre innledende kommentarer:

Anbudsrot gir sjåførproblemer

Jeg hadde tenkt å skrive en lang og utførlig bloggpost om hvordan anbudsutsettingen av kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag har skapt store problemer for både passasjerer og sjåfører, men det har jeg ikke tid til. Derfor skriver jeg en kortversjon og lar noen presseklipp fortelle resten av historien.

Kortversjon: Privatisering og anbudsutsetting av naturlige monopoler skaper press på de ansatte, og skaper rekrutteringstrøbbel.

Presseklipp:

Hvem stemte mot distriktsanbudene?

I debatten om "utfordringsdokumentet" i Sør-Trøndelag Fylkesting forsøker H (og V) å fraskrive seg ansvaret for de alvorlige økonomiske konsekvensene det har fått.

Det er pinlig og uredelig. Det har vært mange påstander om hvem som faktisk har stemt for og mot dette - også i sist valgkamp. At det finnes en del ulike oppfatninger er kanskje ikke så rart, da det har vært fire ulike voteringer om dette hvor fylkestingsflertallet gjentatte ganger har bekreftet sitt ønske om å sette ut distriktstrafikken på anbud.

Ulf Leirsteins galskap

Stortingsrepresentanter kommer i alle former og avskygninger, akkurat som oss andre. De kan finne på mye rart, som å ringe til spåkoner for tusenvis av kroner. Det Fremskrittspartiets Ulf Leirstein nå har gjort, er derimot et åpenbart lavmål.


Skjermbilde fra nettsiden i 90-tallslayout.

Han har samlet en gruppe av landets verste barnevernshatere og konspirasjonsteoretikere, og døpt dem "Stortingets Rettssikkerhetsgruppe".